Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det heter ög i regnskapene for 1687—89:
«— ingen messehagel ti den anno 1665 tillige med flere kirkens
ornamenter i den engelske ruptur blef bortrøfuedt.»
(Bergens historiske Forenings skrift nr. 7.)
Nordens fortvilte kamp mot den engelske rettløshet på havet.
For å få fjernet denne usikkerheten på havet sluttet Danmark og Norge
II. juli 1670 en traktat med England, hvori England gikk med på «at den ene
parts undersåtter uforment skulde kunne handle med den andens fiender og
tilføre dem alle slags varer, som ikke gikk ind under kontrabande. Dog måtte
de ikke seile til havne som av den anden part var beleiret (blokert).» Stikk i
strid med denne avtalen sluttet England i august 1689 en traktat med Nederland
som gikk ut på å hindre all handel på Frankrike. England og Nederland
skulle med eine flåter sperre alle franske havner.
«Det er klart at de forenede sjømagter ved at forbyde skibsfarten paa
Frankrike gjorde sig skyldig i en retskrænkelse overfor de skandinaviske lande,»
skriver Thorvald Boye i sin bok «De væbnede neutralitetsforbund», s. 58.
Den nøytrale skipsfart led stor skade ved de engelske krigsskips
voldsomme opptreden. Om disse overgrep skriver professor Ose. Alb. Johnsen i
«Norges Historie» (Bd. V, 1, s. 105):
«I strid med folkeretslige principer, som allerede dengang havde naadd
frem til anerkjendelse, erklærede de forenede sjømagter, at de betragtede alle
franske havne som blokerede, skjønt de faktisk ikke var det, og søgte med
omfattende kaperier at stanse alle neutrale skibes fart paa Frankrige, selv med
saadanne varer, som ikke pleiede at henregnes til krigskontrabande. Disse
overgreb havde da kun til følge, at de nordiske riger i 1691 sluttede sig sammen for
at verne om den neutrale handel, især ved udsendelse af konvoier.»
Også under den spanske arvefølgekrig 1701—1713, hvor England deltok,
ble de gkandinaviske handelsskip utsatt for oppbringelser og krenkelser fra de
krigførendes side.
Engelske overgrep mot den nøytrale skipsfart ble nå til regel praktisk talt
i hver eneste krig England førte. I 1755 kom det igjen til krig mellom England
og Frankrike. «England vilde gjerne søke anledning til å ødelægge den franske
marine og bli alene om verdensherredømmet paa havet,» sier Boye (1. c., s. 87).
England støtter sjørøveriet.
I denne kamp for å sikre seg verdensherredømmet på havet skydde ikke
England noe middel og trådte all folkerett under føtter. Parlamentet vedtok
i mai 1756 at
«opbragte skiber og deres ladninger i sin helhet skulde tilfalde kaperne
som eiendom.
32
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
