Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hensyn til Deres beholdninger av proviant og til Hans Majestets skips
sikkerhet.
Selv om den hollandske flåten skulle gå inn til en eller ånnen havn
tilhørende kongen av Danmark (d.v.s. Danmark-Norge) på de kanter, så må De
ikke forsømme anledningen til å ta eller til å ødelegge den helt eller delvis
inne i disse havnene, hvis De finner at De er i stand til å gjøre det. (R. C.
Anderson: «The Journal of Edward Mauntagu First Earl of Sandwich»).»
11. juli 1665 ble det holdt et krigsråd ombord hos jarlen av Sandwich
hvor det ble diskutert om englenderne skulle gå inn til Flekkerøy ved
Kristiansand for å ta noen hollandske skip som lå der, men for øyeblikket passet det
ikke å gå til et slikt skritt.
Slaget på Bergens våg.
Derimot ble det under et nytt krigsråd ombord hos jarlen av Sandwich
26. juli s. å. bestemt at en engelsk flåte under Sir Thomas Teddiman skulle gå
til angrep på hollandske skip i Bergen. De hollandske skipene det gjaldt var
noen overordentlig verdifullt lastede Ost-Indiafarere, som etter den tids
bruk, av hensyn til faren for sjørøvere, var forsynt med kanoner nesten som om
de skulle være virkelige krigsskip.
Mens altså Norge var nøytralt og ikke deltok i noen krig seilte plutselig
31. juli 1665 en stor engelsk flåte på ca. 27 krigsskip med i alt ca. 850 kanoner
inn på norsk territorium, hvor den utkjempet et stort slag på Bergens våg den
2. august. Under dette slaget ble bl. a. 10—11 mennesker drept inne i selve
Bergens by. Bergenhus festning grep inn i kampen for å verne om
nøytraliteten, og gjorde dette så effektivt at den engelske flåten med et tap av 112
drepte og 309 sårede måtte dra sin vei med uforrettet sak. I denne kampen
deltok bl. a. dikteren Ludvig Holbergs far, major Christian Nielsen Holberg.
Det er mange nordmenn som var både forarget og forundret over
hvordan de engelske tropper plyndret og herjet, da de «seirende» forlot Åndalsnes,
Namsos og distriktene i Nord-Norge under krigen i fjor (1940). Hadde disse
nordmenn lest sin historie ville de visst, at heller ikke dette var noe ukjent og
«vanskelig å forstå». England har også her gode tradisjoner. Da den engelske
flåten i 1665 etter slaget på Bergens våg måtte trekke seg tilbake, nyttet den
høvet til å plyndre Herlø kirke nordenfor Bergen. Beretningen om dette
finner vi i de gamle kirkeregnskaper og besiktigelser.
Således heter det i besiktigelsen av 1686 om Herlø kirke:
«Inventarium hjælpeligst, undtagen der er ingen kalk og disk til denne
kirke, eftersom den af sølv anno 1665 af de engelske blef bortrøfuedt, da den
ruptur var for Bergen.»
31
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
