Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ved den engelske kyst. Der foreligger en rekke forbud i England mot tråling
utenfor 3-milsgrensen. Altså også når det gjelder de norske fiskere, fulgte
England parolen «Wright or wrong, — my country».
Oslofjorden skal få lov å være norsk.
Det er typisk for den engelske mentalitet, at etter det utkastet til
overenskomst angående fiskerigrensen, som ble forelagt under forhandlingene i
London i 1925, skulle Norge ha enerett til fisket innenfor en 3-kvartmilsgrense fra
land, og at likeledes 13 nærmere betegnede norske fjorder skulle være
underlagt norsk jurisdiksjon. Blant disse fjorder, som skulle få lov til å være norske,
nevnes bl. a. Langesundsfjorden og Oslo f jorden! Man må jo si at det var en
enestående imøtekommenhet fra Englands side å foreslå at Oslofjorden fortsatt
skulle få lov til å være norsk!
For oss som kjenner den engelske mentalitet er det ingenting som
forbauser. Det forbausende er bare at det ennå finnes nordmenn som tross
kjensgjerningenes klare tale ikke skjønner noen ting.
De norske fiskeres nødrop.
Utallige er da også henstillingene til våre statsmakter fra fiskere nordpå
om å sikre fiskernes gamle, hevdvunne fiskefelter for Norge.
Den 6. april 1934 vedtar Andenes herredstyre en henstilling hvori det
bl. a. heter:
«Man må derfor på det kraftigste henstille at det fra Nordlands
fylkesting inngis til storting og regjering et enstemmig forlangende om beskyttelse av
havfisket på bankene utenfor Nordland, da de nuværende tilstander er like
meningsløse som om utenlandske borgere kom for å hugge skogen i det norske
innland.»
Den 11. februar 1934 holdtes et møte i Gryllefjord hvor det møtte fiskere
fra størstedelen av Troms og Finnmark og hvor det ble vedtatt en resolusjon
hvor det bl. a. heter:
«Utenlandske trålere i et antall av 20—30 stk. har nu erobret helt de
felter på Svendsgrunnen og Malangsgrunnen hvor fisken står. Følgen av dette
er at vi må søke utenom på felter hvor ingen fisk er å få____ Vi er derfor
blitt nødsaget til i de senere år å koste større båter med kostbart utstyr for å
kunne drive fiske på eggen, og når vi skal drive vår næring til levevei og til
dekning av vår store gjeld for båter og utstyr, kommer disse utenlandske
trålere og jager oss bort fra det fiskefelt som i generasjoner har vært vårt. Hvor
skal vi så hen? .... Skal vi bli nødsaget til å forlate våre hevdvunne fiskefelter
og gå til grunne i kampen for tilværelsen?»
45
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
