Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
England truer i 1934 med krigsskip mot de norske fiskerne.
I 1934 gikk England til nye voldsomme angrep på vår fiskerigrense. Vår
kystvakt måtte gjentatte ganger gripe inn mot britiske trålere som drev fiske
i våre territorialfarvann. Trålerne ble frekkere og frekkere, og det ble stadig
vanskeligere for vår kystbevoktning å beskytte de norske fiskere. De oppbrakte,
mulkterte eller fordrevne britiske trålere klaget til den engelske regjering, og
det er typisk for den britiske mentalitet at lordseglbevarer Eden uten å avvente
svar på henvendelsen som var rettet til den norske regjering uttalte:
«Hvis dette svar ikke blir tilfredsstillende eller hvis det ikke kommer
noe svar i nær framtid er den britiske regjering villig til å gi trålerne
sjømilitær beskyttelse. En slik beskyttelse vil sikkert bli gitt trålerne helt inn til de
grenselinjer som det var tale om ifjor, og muligens vil den britiske regjering
gå så langt at den beskytter trålerne helt inn til 3-mils grensen. Hvordan
situasjonen enn blir, vil den britiske regjering overveie spørsmålet om å sende
krigsskip til fiskefeltet i nær framtid.»
De «små nasjoners beskytter» ville sende krigsskip mot de norske fiskere
på deres egne fiskebanker!
Norges Fiskarlag som i sakens anledning holdt møte i Bergen, vedtok en
uttalelse til Utenriksdepartementet hvori det heter:
«Vi hadde sist av alt ventet at det fra engelsk side vilde bli tatt slik på
vei mot at vi prøver å hevde vår soleklare rett til 4-milsgrensen og beskytte
våre egne fiskeres rett og eksistens mot overlast på redskap og drift.»
Også i denne uttalelse merker vi hvorledes den britiske propaganda har
forgiftet den norske folkesjel. Man ser med sine egne øyne det ene overgrep
etter det annet, den mest brutale hensynsløshet fra britisk side, og likevel er
man like forbauset hver gang det kommer et nytt overgrep.
Englands «hjelp» da vi kjempet for vår selvstendighet i 1905.
Og hvor var England hen den gangen da Norge på ny kjempet for sin
frihet i 1905? S. C. Hammer skrev i sin bok «Det merkelige år» om
unions-bruddet i 1905:
«.... at der i Foreign Office ikke finnes noget autentisk materiale til
støtte for den paastand, som blev gjort gjeldende i Karlstaddagene og vistnok
lever fremdeles hos den overveiende del av almenheten, at England la sin
mægtige indflydelse i vegtskaalen til Norges fordel paa dette kritiske punkt.»
Derimot satte den engelske kong Edward, etter at det var klart at det drev
mot unionsoppløsning, alle krefter i sving for å få sin svigersønn, prins Carl
av Danmark på Norges trone. Han gikk så vidt at han den 11. august 1905
telegraferte til prins Carl:
«Øyeblikket er nå kommet for deg til å handle eller til å miste Norges
krone .... Jeg henstiller inntrengende til deg å dra til Norge med én gang.
46
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
