Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
straks for de offiserer som overtar mitt skib, vil gjøre opmerksom på den
overordentlige farlige stilling mitt skib vil bli satt i hvis det blir stoppet, eller pr.
signal blir beordret til å stoppe med en britisk «prisebesetning» ombord.»
Da våre flyktede partipolitikere i London har tillatt seg å komme med
grove beskyldninger mot statsråd Irgens, kan det i denne forbindelse være av
interesse å sitere hva den britiske forfatter E. Keble Chatterton uttaler om ham
i sin bok «Den store blokade». Han sier:
«Båtens («Bergensfjord»s) fører var etter de beste vikingetradisjoner en
fremragende sjømann, som måned etter måned gjennom de fire krigsår tok
betydelig risiko fram og tilbake over Atlanteren. Dog var han ingen venn av
den britiske marine, som han skaffet atskillig bryderi. Om man noensinne
kunne snakke om flott eksempel på blokadebrytning med et moderne skip, så
var det vel dette som ustanselig ble gjort av «Bergensfjord» til tross for at den
tid snart kom da blokadeeskadren holdt seg nøyaktig å jour med dens
bevegelser.»
Snart ble nærsagt hele verdens skipsfart dirigert innom britiske havner
til kontroll.
Englenderne tramper folkeretten under fot.
Postforbindelsen mellom nøytrale land var av folkeretten ansett for å
være hellig, ukrenkelig. Englenderne tiltok seg rett til å lese gjennom private
brev og holde postpakker mellom nøytrale land tilbake. I 1914—18 nøyaktig
på samme måte som i 1940. Når det tjente Englands imperialistiske og
kapitalistiske interesser ble all folkerett og privatrett trampet under fot i det 20.
århundre som for 350 år siden.
Et spørsmål av stor interesse for de nøytrale har vært hva der skulle
regnes til kontrabande. Spørsmålet har vært tatt opp på en rekke internasjonale
konferanser, og man er overalt kommet til enighet, unntagen med England
som ikke ville anerkjenne noen bestemmelser. Endelig så det ut til at man
var kommet til enighet i London-deklarasjonen av 1909, men da det kom til
stykket ble overenskomsten ikke ratifisert av Storbritannia. Om dette sier
professor Keilhau (i «Det norske folks liv og historie»):
«Overhuset hadde forkastet den. Lordene lot sig nemlig overbevise om at
reglene i deklarasjonen vilde svekke verdensrikets maritime maktstilling, idet
de kom til å vanskeliggjøre en effektiv handelsblokade.»
Det er bemerkelsesverdig at denne uttalelse kommer fra den
engelsk-vennlige hr. Keilhau. Hensikten var nå som alltid å opprettholde fullstendig
rettsløshet på havet, fordi dette best tjente de engelske kapitalisters interesser.
4
49
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
