Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Skule jarl var legemliggjørelsen av den gamle norrøne kultur, i
motsetning til Håkon Håkonson, som var mer påvirket av kulturstrømninger
utenfra, og Skule vil da på denne måten forklare sitt syn for kongen. Det var
skjebnesvangert for det norske folket at Skule jarl representerte
søndringstanken og satte seg opp mot Håkon Håkonsons rikstanke på samme tid som
han representerte den nasjonale norrøne ånd mot Håkons svakhet for det
utenlandske. Håkons rikstanke seiret imidlertid i denne kampen, mens Skule jarl
falt etter å ha latt seg utrope til konge i Norge i året 1240.
Her finner vi da også samtidig årsaken til forfallet i det stornorske rike,
fordi der dengang ikke ble bygd på vår nasjonale egenarts sikre grunn.
Det norske folket opplevde også i årene omkring 1814 en politisk krise.
Det lyktes dengang å skape et nytt politisk system, en ny forfatning, som var
i overensstemmelse med den nye tid og samtidig ga uttrykk for folkets
nasjonale vilje.
Det norske folket befinner seg også i dag i en krise, som på mange måter
minner om 1814. Også i dag står vi overfor den store oppgave å skape en
nyordning i samklang med tidens nye tanker. Det er derfor av den største
viktighet at den nydannelse av stat og samfunn som nå er i emning også blir båret
fram av den nasjonale ånd som bor i folket, av vår norske egenart. For et
politisk system vil aldri kunne være noen garanti for et folks utvikling i
framtiden, hvis det ikke er i overensstemmelse med det nasjonale liv. Det norske
folket må derfor søke fornyelsen hos seg selv, i sin nasjonale kultur. Det må
finne igjen veien til den gamle, sterke, nordiske kultur.
Hva er kultur?
Vi må imidlertid først og framst være klar over hva vi egentlig mener
med kultur. Professor Herman Harris Aall sier, at det mål som et folks vilje
til å hevde seg er rettet mot, kalles for kultur, og han sier videre:
«Det er altså til det ytterste nødvendig, at man gjør sig klart for det
første, hvad der menes med dette begrep, — så vi altså vet så langt som mulig,
hvad det er vi streber efter. Dernest at vi også får rede på, hvilke krefter der
fører til dette mål, og omvendt hvad der fører bort fra det, altså hvilke «lover»
vi skal nytte for å nå målet. Meningen med ordet kultur finner man ved å
Bøke dets opprinnelige betydning: Det anvendtes fra først av om bondens
dyrkning av sin aker. Men ordene har sin skjebne, de utvikles fra specielle, trange
anvendelser utover til større og større omfang. Både subjekt og objekt for
ordet er nu utvidet: Det er nu ikke lengre bare bonden som er subjekt for
handlingen, men hele menneskeheten. Og det er ikke bare åkeren som er
objekt for den, men alle naturkrefter. Kultur betyr idag derfor først og fremst:
Menneskets herredømme over naturkrefter.
Men vi påvirkes også av en annen gruppe lover: Samfundslover. De har
virket fra urtider i enkleste grunnform mellem de to kjønn, mellem mor og
barn. Lovene for samfund mellem mennesker kaller vi civilisasjon.»
54
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
