Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Og professor Aall sier videre:
«De to formål, kultur og civilisasjon, har utfylt sig i menneskehetens
historie og utfyller sig i normale sinn med et tredje formål — idealitet. Vi
fører ikke bare et næringsliv og et samfundsliv, men også et åndsliv.
Det kulturformål, et menneske, et folk efter sine indre lover stunder mot
omfatter således de tre tilværelsesfelter: naturliv, samfundsliv og åndsliv. Da
kultur, herredømme over naturkrefter er grunnlaget for både civilisasjon og
idealitet, brukes ordet hyppig i videre betydning enn bare forholdet til
naturkreftene — et folks kulturstade betyr også dets civilisasjon og idealitet.
Herved er begrepet «kultur» steget til overhodet å bety åndslovers herredømme
over naturlover og samfundslover.»
Denne kulturens, åndslivets utvikling finner vi så vel i det universelle
som i det nasjonale. I det nasjonale åndslivet finner vi virkeliggjørelsen av
folkets misjon i verden. Skal et folk kunne fylle denne sin misjon, må det
derfor utvikle sin egenart, sin nasjonale kultur, for på det grunnlaget å yte sitt
bidrag til verdensutviklingen. Det gjelder derfor for et folk å erkjenne det
nasjonale, å lære seg selv å forstå, og dette er som jeg allerede nevnte, særlig
i de store krisetider av den største viktighet, forat folket ikke skal komme på
avveier.
Det typisk nasjonale i vår kultur.
Hvori består nå det typisk norske, det som særpreger det norske folket?
Hva er det så som er det typisk nasjonale i vår kultur? Det nasjonale er noe
som man må føie i seg, som man må oppleve. Det er alltid til stede i
folket, selv om det er aldri så skjult under fremmed innflytelse. En nordmann
føler straks, intuitivt, hva som er særpreget norsk enten det gjelder bildende
kunst, litteratur eller musikk, og bare en nordmann kan også klart avgjøre
dette. For det er dette som er alle nordmenns felles eie, som er typisk for oss.
Det særpregede i kulturen er nettopp det som ethvert individ og også
ethvert folk instinktivt søker for å føie seg tilfreds. En slik tilfredsstillelse
finner de først ved å finne seg selv, når de som Ibsen sier «er sig selv», det vil si
når man setter et høyere åndelig mål for sitt liv enn det rent materielle. I
Ibsens «Peer Gynt» kommer denne kampen i mennesket særlig klart fram.
Således sier trollet i Dovregubbens hall:
Derude under det skinnende hvælv,
mellem mænd det heder: «Mand, vær dig selv!»
Herinde hos os mellem troldenes flok
det heder: «Trold, vær dig selv — nok!»
Det er kampen mellom de krefter som setter det materielle som høyeste
mål imot de kreftene som ser på det materielle bare som et middel til å nå
55
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
