Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ser vi tilbake i kunstens historie, og ser for oss alt det som er bevart
av gamle kunstskatter, så forteller disse mer enn noe annet om folkets
kulturelle nivå til de forskjellige tider. I mange tilfelle er disse kunstskatter det
eneste som er bevart for etterverdenen om dette folket. Og også i dag er
det slik at den nasjonale egenart kommer til uttrykk gjennom kunsten.
Gerhard Munthe sier det også på den omvendte måten, at «intet Folk kan gjøre
Fordring på at kaldes Nation, med mindre det har vist en speciel intellektuel
Vilje og en Særmening på det åndelige Gebet. Dette er Nationens Regalier,
Tegnene på dens Værdighed».
Det har også bestandig vist seg i kunstens historie, at de kunstnere som
har forsøkt å kopiere noe fremmed, uvegerlig forsvinner, Selv om de blir
satt aldri så høyt av sin samtid. Og de kunstnere som har skapt verker av
blivende verd, de har alltid hentet kraft og inspirasjon fra det nasjonale,
fra sitt folks egenart.
Man taler riktignok ofte om at kunsten er internasjonal. Men dette er bare
for så vidt riktig som den kan oppfattes og forståes internasjonalt. Men
det som tiltaler oss i andre nasjoners kunst, det som vi finner vakkert, det
er nettopp det nasjonale, som gir oss et innblikk i folkets særpregede
karakter. Derfor finner vi ög i den norske kunst et uttrykk for det norske folks
egenart.
Vår byggekunst vitner om en utpreget formsans, slik som vi ennå ser
den i våre vikingeskip, våre stavkirker, våre stabbur. Vi finner her den
primitive og opprinnelige urkraft parret med det høyeste raffinement. Et
annet eksempel på norsk formsans har vi i vår treskurd. Denne typiske
sansen for formen går igjen også på andre områder, som f. eks. i språket og
setningsbygningen i våre gamle kongesagaer og ættesagaene.
Den norske kunst bærer også preg av den kamp som folket gjennom
alle tider har måttet føre mot naturkreftene. Den nære forbindelse mellom
folket og naturen finner vi i vår folkemusikk, og hos de store norske
komponister, som er inspirert av vår nasjonale folkemusikk. Welhaven gir
uttrykk for dette:
I Fjældet bor vor Kunst og Poesi.
Den drømmer der endnu i Landets Bringe.
Der har den vist os Glimtet av sin Vinge
i Dalens sagn, i Dalens Poesi.
Også i den norske kunst finner vi igjen den samme kamp som Ibsen
gir uttrykk for i «Peer Gynt». Vi finner den hos de norske kunstnere som
ligger under for fremmed påvirkning og på den måten går tapt for den
nasjonale kunst.
59
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
