Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Da er slægten vorden styg; —
gennem grubens krumme gange
lyder nyn af drypvands-sange;
puslingflokken, travl og tryg,
frigør malmens bundne fange,
går med puklet sjæl og ryg,
glor med dvergens gridske øjne
efter guldets blanke løgne.
Sjæl ej skriger, mund ej smiler,
brødres fald ej hjerter kløver,
eget fald ej vækker løver; —
flokken hamrer, mynter, filer;
rømt er lysets sidste tolk;
slægten vorden er et folk,
som har glemt, at viljens pligter
ender ej, hvor evnen svigter!
Ætt og odel.
Som alle andre germanske folk føler også det norske en sterk tilknytning
til jorden og ætten. Som et levende bevis på dette står vår norske odelsrett,
som eksisterer den dag i dag tross alle angrep fra det såkalte demokrati. Den
norske bonde henger ved sin gård og betrakter det som en ære å være bonde.
Denne bondestoltheten var særlig utpreget i det norske folket, og betegnende
for den norske bonde er det, at han aldri noensinne i historien var
undertrykket. Livegenskapet er ukjent i Norge. Mens ordet «bonde» en tid nesten
var et skjellsord hos andre folk, gjaldt det hos oss for en heder.
Norge ligger med hele sin lange kyst ut mot Nordsjøen og Norskehavet.
Nettopp denne vår geografiske beliggenhet har vært årsak til et livlig
kulturelt samkvem med andre land, og innflytelse fra fremmed kultur lar seg lett
påvise hos oss på mange områder. Likevel har vårt folks egenart holdt seg
usvekket, og kanskje særlig i kunsten kommer det typisk norske ofte fram.
Selv om fremmede kulturstrømninger nok har øvd sin innflytelse, så har de
oftest bare virket befruktende på vår nasjonale kultur.
Vår nasjonale kunst.
Et folks nasjonale kunst preges alltid av den nasjonale egenart. Kunsten
taler samtidig et språk som forståes av alle, tvers over alle landegrenser.
Kunsten er nasjonens ansikt ut mot verden, og den høyeste form for kultur. Det
er også riktig det som den norske maler, Gerhard Munthe, skriver «at
hele Kunsthistorien og al Logik peger paa det Nationale, som et absolut og
bevisligt Fællesmærke for den monumentale Kunst».
58
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
