Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
grenene bredte seg ut over hele Norge og enda lenger. Denne drømmen varslet
Norges samling. Etter at kong Harald hadde samlet store deler av Norge under
seg, stod det siste avgjørende slaget i Hafrsfjord her i Rogaland. Den 18.
juli 872, altså i dag for 1 069 år siden ble de siste småkonger slått og det norske
folket samlet til ett rike. Harald Hårfagre seiret med sin samlingstanke over
alle de splittende krefter som så sin egen fordel som noe større enn hele folket
og riket.
Så fulgte Norges storhetstid. Norgesveldet omfattet, da det var på sitt
høyeste, alle land omkring Norskehavet, fra Grønland i nordvest, Island,
Færøyene, Orknøyene, Hjaltland og Suderøyene, Irland og Man. I øst strakte
det seg rundt hele Nordmannskysten, som nå kalles Murmansk, til
Kanda-laks ved Kvitsjøen, og omfattet også de gamle norske landskapene Jämtland
og Härjedalen, Idr og Serna og Bohuslän til grensen ved Götaelven, hvor
kong Sigurd Jorsalfars festning mot Sverige ligger den dag i dag.
Det satt norske konger på Skottlands trone og i nesten 400 år hersket
norske konger over Irland. Ganger-Rolv som var av kongelig norsk byrd
grunnla et rike i Normandie som var så mektig at det erobret England. Og
nordmennene grunnla riker og kolonier også ellers i verden, i Syd-Italia og i Afrika, og
kom på sine ferder helt til Amerika.
Men da nordmennene glemte at de måtte være tro mot sin egenart, og da
hirden forfalt, da gikk det tilbake med Norgesveldet, og landet vårt gled inn i
unionen med Danmark som mer og mer ble et avhengighetsforhold.
I skyggen av England.
Da Norges makt og anseelse gikk tilbake tok England arven opp, og i
lange tider har det engang så stolte norske rike nå levd i skyggen av England
uten evne og vilje til å reise seg til selvstendig liv.
I 1814 opplevde vi en tid som i meget minner om den tiden vi lever i
i dag. Også den gang hadde Norge tapt en krig, og det norske rike ble til og
med delt, og den ene delen forært bort til den svenske kongen. Men da reiste
det norske folket seg av sin dvale. Den gangen som nå var det en
nyskapningens tid i Europa, og nordmennene på Eidsvoll skapte en ny forfatning som
var i pakt med de nye idéer i tiden og som samtidig bygde på det norske, det
nasjonale. Istedenfor å bli en del av Sverige gikk vi inn i unionen som varte til
1905. Da først ble Norge igjen helt selvstendig etter en avhengighetsperiode
som hadde vart i flere hundre år.
Men mennene av 1905 gjorde bare halv gjerning. Med Englands
velsignelse fikk vi en dansk prins på tronen som lå helt under for engelsk innflytelse,
noe som kanskje først under krigen i fjor ble klart for hele det norske folket.
Men dette var kanskje ikke det verste. Verre var det at folket hverken kjente
eller forstod hvilke forpliktelser som følger med det å være en fri nasjon. Fri-
87
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
