Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
heten ble kanskje vunnet for lettvint, for aldri har vel folket vært mer
splittet enn i tiden etter 1905 og framover til i dag. Landet vårt ble regjert av
partier og klasser med særinteresser som overalt ble satt foran det hele folks sak.
Og forfallet i folket ble stadig dypere. Stortinget, vårt nødanker i farens stund,
ble til en snakkende og pjattende forsamling som oppholdt seg i dager og
måneder med de ubetydeligste ting, slik at den fullstendig glemte de store og
livsviktige spørsmål for folket i den skjebnesvangre nyskapningstid som vi gikk
inn i. Partiregjeringene avløste hverandre, den ene udugeligere enn den andre.
Vår utenrikspolitikk lå i hendene på halvjøden Hambro, og hverken han eller
noen av de andre representanter i det såkalte Folkeforbund opplot noensinne
sin røst for å tale Norges sak. Nei, da var det meget finere å gjøre seg til
talsmann for alle slags internasjonale spørsmål. Norges sak ble forrådt av disse
internasjonale snakkemaskiner, hvorav Hambro, Mowinckel og Koht kanskje
var de mest lysende stjerner.
«Statsmenn» av dimensjoner: Koht og Mowinckel.
Den ærligste av dem var kanskje herr Koht som i 1935 uttalte i en
kring-kastingstale fra Genf:
«Når eg no skal tala her frå Geneve (det er klart at han sa Geneve, det er
liksom finere enn Genf) um det som hender i storpolitikken, so vil eg segja frå
med det same, at me som liver midt uppe i det, likevel ikkje veit so svært
mykje meir enn det som de alt har kunna lese i blada heime.»
Nei, vi er så fullt forvisset om det, herr Koht, at De ikke visste stort om
det som egentlig hendte, hverken ute eller heime hverken den gang eller i dag.
For så vidt er det noe visst sympatisk ved dette trekk hos hr. Koht, at han
liksom kjente sin begrensning, iallfall i det øyeblikk da han talte fra Genf.
Selverkjennelsen er betydelig mindre hos herr Mowinckel, som sammen
med arbeiderpartiet bærer hovedansvaret for ødeleggelsen av Norges forsvar
og dermed også for den situasjon som vårt land er oppe i i dag. Herr Mowinckel
uttalte nemlig at Quisling ikke forstod seg på politikk. Sannheten er jo den,
at det var Quisling som virkelig forstod seg på politikk, mens herr Mowinckel
bare forstod seg på handel med England, så han kunne tjene penger på sine
skip, og så forstod han seg på å tale slik at gamle kjerringer begynte å gråte
og etterpå stemte med Venstre.
Men hvordan kunne det ha seg at det norske folket lot slike udugeligheter
og selvopptatte personer «sitte regjering» og skalte og valte etter eget
forgodtbefinnende med det norske folks liv og framtid? Til og med da den tidligere
konge utnevnte en regjering av revolusjonspolitikere av et parti som hadde
mottatt penger fra en fremmed makt for å lage revolusjon i Norge, og som
hadde lovt bort Nord-Norge til Sovjet-Samveldet, lot folket også dette skje, og
88
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
