Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
marxismen. Tvert imot hadde liberalkapitalismen og demokratiet selv skapt
all den urettferdighet i samfunnet, som dannet grunnlaget for marxistene»
agitasjon.
Quisling fremholdt for folket vårt at vi måtte skape en ny byggende
politikk som evnet å løse de materielle vanskeligheter og urettferdigheter i
samfunnet, altså en sann sosialisme, og at denne nye politikk måtte bygge på det
nasjonale i folket, at vi måtte finne tilbake til røttene i vår nordiske kultur.
Bare en slik politikk ville være i stand til å skape et nytt solidarisk
folkesam-funn med orden, rettferd og fred.
Quisling tok dermed opp den gamle samlingstanke som også Ibsen har
uttrykt i ordene: «Norge var et rike, det skal bli et folk». Samlingstanken fra
Hafrsfjord finner derfor sin fortsettelse i Vidkun Quisling og Nasjonal Samling,
og det må vel sies å være et underlig spill av skjebnen, at denne Norges store
sønn ble født på den samme dag som historikerne har henlagt Hafrsfjordslaget
til: den 18. juli. La oss ta dette som et godt varsel for Norges framtid.
Men på samme måten som alle småkonger som hadde sine egne interesser
å passe på rottet seg sammen mot Harald Hårfagre, på samme måten rottet de
små partipolitikerne og deres klikker seg sammen mot Quisling og hans hird:
Ja, Haralds-tanken går igennem tiden,
og Hafrsfjords-slaget står den dag idag;
thi det er ånd mod ånd som ildner striden, —
kong Haralds ånd med rigets helheds-sag
mod søndrings-ånden under småheds flag.
(Henrik Ibsen)
Og det er underlig hvordan alle de små partipolitikerne og alle de som
før sloss mot hverandre hver for sine små særinteresser, hvordan alle disse fant
hverandre når det gjaldt å slå ned Quisling og Norges sak. Det ble sagt nylig
fra den engelsk-kontrollerte utsendelse på norsk fra London, at én ting hadde
iallfall Quisling oppnådd, og det var at folket var blitt samlet! Ja, mine kjære
venner i London. Det er nettopp det Quisling oppnår, at folket samles, bare
ikke på den måten som jøssingene tror. For dem er nemlig «folket» ikke de
mennesker som bor i Norge og som lengter etter en ny og rettferdig ordning,
og som vil gjenreise vår frihet og selvstendighet. Nei, for jøssingene i London
er «folket» det samme som partipolitikerne og deres klikker. Og er det ikke
underlig hvor alle disse folkene også har funnet hverandre? Ja, det er akkurat
som det var for 1069 år siden, og som Ibsen sier i sin kantate:
Da enes, de som står mod landets ening,
da samles de, som slår for spredtheds værk.
90
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
