Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Pressen må her direkte sies å være ansvarlig for den krigspolitikk som
vårt land hie ført inn i. Bismarck skal i sin tid ha sagt at freden i Europa
kunne bli bevart ved å henge et dusin avisredaktører. Denne uttalelse har vel
kanskje senere fått enda større aktualitet.
Hva avisene kunne prestere av løgnmeldinger under
felttoget i Norge.
Undertiden og særlig i krigssituasjoner går denne ensretning av den
partipolitiske presse over til den rene løgnpropaganda. Tar vi for oss som et
eksempel «Møre Dagblad» for 13. april 1940, så finner vi der et kommuniké fra den
norske hær som lyder:
«Det norske grep om Oslo blir stadig fastere. De norske tropper står nå
flere mil sør for Hamar og Kongsvinger. Grepet klemmes systematisk til etter
planene.»
Alle som var i Oslo og omegn på den tid vet at dette ikke stemte. Videre
heter det i avisen i samme nummer at tyskerne ikke har herredømmet til sjøs
og har vanskelig for å få forsyninger og heller ikke kan unnslippe. Med den
slags forskjellige nyheter og forhåpninger ble nordmennene i de ubesatte deler
av landet foret. I samme nummer av avisen står det også med stor overskrift
at «størstedelen av Oslo er uten lys og kraft». Noe som enhver vet var stikk i
strid med sannheten. I samme nummer står det også en røverhistorie om at
dr. Gulbrand Lunde var blitt arrestert under dramatiske omstendigheter og
innsatt på Kongsvinger Festning. Jeg satt på det tidspunkt i Stavanger, og
hadde, da denne melding kom, ennå aldri vært i Kongsvinger i det hele tatt.
Man må jo utvilsomt si at den slags form for pressefrihet er lite ønskelig i et
hvilket som helst samfunn.
Pressen i kapitalistenes tjeneste.
I Amerika er pressen mer i hendene på bestemte finansgrupper enn
egentlige partiorganer. Dr. Desmond skriver om dette i sin bok at:
«Avisredaktører og forleggere begynte under disse forhold å bli
forretningsmenn mer enn bladfolk. De så på utgivelsen av en avis først og framst
som en forretning som skulle lede3 etter rent forretningsmessige prinsipper
istedenfor som en kulturfaktor og som en profesjon.»
Man var da svært lite nøye med de oppgaver som man lot komme fram
i avisene når det bare tjente de kapitalistiske interesser som stod bak. Dr.
Desmond uttalte seg om Hearst-pressen på følgende måte:
«I De Forente Stater er Hearst-avisene kjent for til stadighet å skifte
mening, og antar endog i en by en holdning som er motsatt deres holdning på
steder hvor det er hensiktssvarende å ha en annen mening.»
110
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
