Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Pressen i folkeoppdragelsens tjeneste.
Ethvert samfunn må ledes etter bestemte regler og lover. Enhver kan
ikke handle helt fritt, som han selv ønsker det. Enhver må ofre noe av sin
personlige frihet, for overhodet å kunne leve sammen med andre i et større
fellesskap. For å gjøre menneskene skikket til samarbeid i dette fellesskap
får vi alle som barn vår oppdragelse. Denne oppdragelse tar skolen seg av, og
det demokratiske samfunnet var endog så nøye på at denne oppdragelse skulle
være slik som samfunnet ønsket det, at alle skoler ble til folkeskoler, og
privatskolene ble litt etter litt avviklet. Men det voksne menneskes opplysning
foregår for en stor del nettopp gjennom pressen. Her fant det demokratiske
samfunn ikke at det var nødvendig å ha noen ledende hånd. Her ble hele
opplysingen lagt i hendene på redaktører, som var mer eller mindre avhengige
av partipolitikere eller anonyme kapitalistiske klikker. Følgen var da
splittelsen av folket og manglende samhold endog i de mest samfunnsviktige
spørsmål for folkets framtid.
Den nye samfunnsordning som Nasjonal Samling vil ha gjennomført, kan
ikke se på at folkeoppdragelsen ligger i hendene på visse klikker eller
kapitalistinteresser. Redaktørene og journalistene må være ansvarlige overfor
samfunnet for den folkeoppdragende virksomhet de utøver. Det må derfor også
stilles store krav til redaktørene og journalistene. Som Quisling uttrykte det i
sin store tale til medarbeiderne i «Fritt Folk» den 13. februar i år:
«Journalistikk er en kunst, og det er sikkert med denne kunst som med
annen kunst, den må ikke være en daglønnertjeneste eller dagskrivertjeneste,
slik som det så ofte har vært tilfelle. Det må være sann kunst. Vi står som
representanter for en ny livsform, det nye syn i en beveget tid. Det er sagt så
ofte at pressen er en stor makt, men dette gjelder ikke i dag i den gamle
betydning. Nå skal den stå som et uttrykk for det norske folks rett i en
skjebnesvanger tid, hvor historien risses for hundrer av år framover.»
Og Quisling henvendte seg til journalistene:
«Dere har altså et veldig ansvar, og det krever igjen et samvittighetsfullt
arbeid.»
Avisene skal således ikke lenger være redskaper for bestemte
parti-poli-tiske eller kapitalistiske interesser. For å oppnå dette, må redaktøren bli fri
for det press som kan øves på ham av avisens eier eller de interesser som står
bak eieren. Dette kan man bare oppnå ved at redaktøren blir ansvarlig for
det han skriver, like overfor samfunnet, istedenfor overfor en mer eller mindre
tilfeldig arbeidsgiver. Journalisten blir da ikke lenger avhengig av sin
arbeidsgiver med hensyn til det han skriver. Først nå blir han virkelig fri. Han blir
folkeoppdrager og folkets tjener. Han kan nå skrive fritt slik som
samvittigheten tilsier ham, og under fullt ansvar. Han er ansvarlig overfor samfunnet.
112
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
