Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
den største viktighet at folket vårt kan komme igjennom de vanskelige tider
uten å ta skade på sunnhet og helse. Men vår streben må nettopp i slike tider
sette seg høye åndelige mål.
Hva kan så Snorre lære oss? Vi hører i hans Kongesagaer om det
tidsrom da Norge var et av de største riker i Europa. Da Norge i øst omfattet
Bjarmeland sørøst for Kvitsjøen og i sør strakte seg helt til Götaelv og da
landets grenser lå i øst for Jämtland og Härjedalen. Vi hører om den tiden da
nordmenn grunnet riker i Irland, på Man, og i Syd-Italia og i Nord-Frankrike
et rike så stort og mektig at det erobret hele England.
I dette lille folket var det en kraft så stor at det øvde innflytelse på hele
Europa. Det kom den gang, likesålitt som nå, an på antallet, men på kvaliteten.
Vi skal lære av denne storhetstiden, at noe slikt kan hende en gang til. Vårt
folk har fremdeles evner og krefter som kan utløses i byggende og skapende
arbeid.
Det er ikke nordmanns vis å knytte hendene i bukselommen og kikke
etter engelske fly.
Altfor mange av våre landsmenn har sin dag og sine tanker opptatt bare
med hverdagens små bekymringer. La oss heller tenke på hvilke muligheter
denne tiden gir oss til å skape noe nytt, stort og godt, hvilke muligheter tiden
byr for virkelig positiv innsats.
Snorre forteller oss om vår storhetstid, om de mange store og små menn,
og vi merker hvordan hans sympati er hos dem som har de store mål og linjer.
Det var mennene med helhetstanken, de som kjempet for Norges rikes enhet
mot dem som kjempet for spredthets verk og sin egen lille fordel,
egeninteressene mot fellesinteressene, den enkelte landsdel mot rikets samling og helhet.
Snorre er alltid på den side som vil rikets enhet.
Det begynner allerede i Ynglingatal, hvor vi hører om den store høvding
Odin som kom fra øst med sine krigere og samlet de germanske stammene og
ble deres største høvding. Fra disse Ynglingehøvdinger nedstammer Harald
Hårfagre og mange andre store menn og kvinner som nå ligger i haugene her
i Borre. Men uten Snorre hadde vi ikke hatt kjennskap til disse ting, hadde
vi ikke visst hvem disse gravhaugene gjemte.
Men har vi i alle disse år påskjønt ham slik som vi burde? Vi tenkte
ikke engang på å reise ham en minnestein før 700 år etter hans død. Vi var så
betatt av alt som var utenlandsk og fremmedartet. Det var det eneste som var
gildt. Nå er vi for noen år siden begynt å verne om disse Borrehaugene, og det
nye Norge skal sørge for, at dette hellige sted får den plass i vårt folks bevissthet
som det fortjener. Der skal nå bli en stor nasjonalpark med stevneplass for
folk fra hele landet.
Vi har mange slike nasjonale minnesmerker som det er vår plikt å verne
om. Vi skal hedre våre fedre og deres verk ved å minnes de store menn som
127
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
