Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
efter den andre.» (Det er karakteristisk at kongen sprang fére sine menn. Det
har også forekommet.)
«Dette slaget varte ikke lenge, Kongsmennene var ville og hissige. Der
de kom sammen fait venderne så tykt som havrekster på stranden. De som
stod lengst tilbake, gav seg til å rømme, og da ble de hogd ned som bu-fé.
Kongen forfulgte selv dem som flyktet, øst over heden, og de falt i flokker over
hele heden.
Det sier folk at det aldri har vært så stort mannfall i Nordlandene i
kristen tid, som det venderne hadde på Lyrskog Hede.»
Dette forteller oss at vi har vært med på å redde Europa før fra slavisk
innflytelse og asiatisk barbari. I dag går igjen kampen mot øst. Norske mcnns
plass er i dag på de germaners side som kjemper mot barbarerne. Vårt mål i
denne tiden er å skape et nytt Norge, et Norge som bygger på det beste i oss
og som er i pakt med vår gamle ærerike historie. Vi vet godt hva vi må bygge
på. Vi kjenner det når vi leser Snorre. Men vi skal også ta opp de nye tankene
i tiden. Med at vi skal bygge på det gamle, mener jeg ikke at vi plutselig skal
bo i røykstover eller gå tilbake til foreldede og upraktiske metoder. Vi skal
ta opp de gamle, gode tankene og idealene og skape noe nytt på norrøn grunn.
Vi må alltid gå videre i utvikling, men aldri slippe tråden med vår gamle
historie og kultur. Vi har ofte kunnet iaktta hvordan det har gått når
forbindelsen med den gamle tiden ble brutt og hvor vanskelig det var å knytte den
igjen. I slike tider har vi måttet ty til Snorre og våre andre gamle skrifter.
Fornyelsen i 1814 og 1905 var utenkelig uten Snorre.
Det er ikke norsk å vente på Englands seier. Historien forteller oss at
når England var sterkt, så var Norge svakt, og omvendt. Når England nå blir
svakt, så er vår sjanse der til en ny oppgangstid. Det er nå heller ikke noe
å vente på at andre skal komme og befri oss. Det var ikke nordmanns vis. Før
stolte vi på «mått sinn ok megin», egen makt og styrke. Før brøt vi i stykker
Londons bro, les bare Snorre. Nå sitter vår konge og gamle regjering til bords
med jøder og bolsjeviker og englendere i skjønn forening, og hør bare hva
disse deres engelske venner i sitt største konversasjonsleksikon, Encyclopedia
Britannica, skriver om Snorre. Det kunne kanskje være av interesse for
jøssingene å få kjennskap til det:
«Hans fremtredende karakteristikk synes å ha vært sluhet, ærgjerrighet og
griskhet, paret med mangel på mot og sky for anstrengelser.»
Slik skriver altså jøssingenes venner om Snorre. Til sammenligning kan
vi jo se på hva det tilsvarende største tyske konversasjonsleksikon, Brockhaus,
skriver om ham:
«Han var ualminnelig mangesidig, en mester i historisk prosa, hjemme i
gammel skalde diktning og selv skald, lot i sin historiske skole i Reykjaholt
vitenskapelig granskning herske, lot samle alle vitnemål om gammel gudetro,
9
129
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
