Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
konservering, om den er aldri så utmerket, vil aldri noen gang kunne forbedre
råvaren. Kvaliteten av det hermetiske produkt vil alltid være avhengig av
råstoffets kvalitet. Ut fra disse betraktninger må vi slutte, at det vil være i
Europas interesse å anlegge moderne fiske-foredlingsbedrifter ved norskekysten,
som så kan forsørge Europa med fiskeprodukter. Norge er et fjelland med
rike malmfelter. Jeg vil her først og framst minne om jernmalmen. I året
1938 produserte Norge 1.5 million tonn jernmalm og titanjernmalm og over
1 million tonn svovelkis. Dessuten har Norge kopper-, nikkel- og
molybden-raalm, og også sølv i mindre mengder. Den norske andel i
verdensproduksjo-nen av titan og svovelkis var i året 1936 henholdsvis 30 og 14 prosent. Hva
titan angår står Norge nest etter Britisk India som den største produsent. Hva
som er av enda større betydning enn malmforekomstene er at Norge med sine
høye fjell og store nedslagsfelter disponerer over store mengder vannkraft, som
bare i liten utstrekning er utnyttet. Man regner med at ca. 12 millioner HK
kan utbygges billig, mens det i dag bare er utbygget 2.3 millioner.
Den viktigste betingelse for oppbyggingen av en industri er at man har
billige energikilder. Har man nå også samtidig råstoffene for hånden, så
ligger alle forhold til rette for et industrisentrum. Og har man særlig billige
energikilder, vil det også være hensiktsmessig å transportere råstoffene til
dette industrisentrum, selv fra temmelig fjerntliggende steder. Når vi altså
betrakter Europa som et økonomisk hele, så er det innlysende at det i Norge
nettopp vil oppstå slike industrier som forutsetter billige energikilder, som den
elektrokjemiske industri, aluminiumindustrien, kvelstoffindustrien.
Et annet viktig norsk råstoff er skogen. Trevareindustrien er derfor
meget stor, og vi kan heller ikke unngå å legge merke til, at nesten alle hus i
Norge er av tre. Men enda viktigere er treforedlingsindustrien, framstillingen
av tremasse, cellulose og papir. Eksporten av mekanisk tremasse beløp seg i
1938 til nesten 900 000 tonn, av cellulose til omkring 450 000 tonn, beregnet på
tørrstoff og av papir, papp og kartong utførte vi noe over 300 000 tonn. Også
i det nye Europa kommer Norge fortsatt til å være en viktig leverandør av
disse produkter, og man må anta at denne industri også kan utvides ytterligere
ved rasjonell utnyttelse av skogen.
Jeg kommer nå til den annen ikke mindre viktige side av det problemet,
som jeg også innledningsvis antydet, nemlig den rent menneskelige eller
rasemessige. Nordmennene er den stamme blant de germanske folk som er trengt
lengst mot nord. Istedenfor å slå seg til i Syden hvor man kan livberge seg
på en langt bekvemmere måte, foretrakk de å gå den vanskeligere veien mot
nord, og der har de slått seg igjennom under de vanskeligste naturlige
klimatiske forhold. Der langt mot nord måtte de ta kampen opp mot den steinete
jorden, et opprørt hav, isen og den lange vinternatten. I denne kampen er
134
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
