- Project Runeberg -  Kampen for Norge / II. Foredrag og Artiklar 1940-1941 /
135

(1941-1942) [MARC] Author: Gulbrand Lunde
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

nordmannen blitt hard og seiersbevisst, men også egensindig, kanskje meget
også på grunn av det ensomme livet som den norske bonde må føre i de lengst
bortliggende dalene.

Det er ikke noe nordisk-germansk folk, ja, ikke noe sivilisert folk i det
hele tatt, som slik som nordmennene har forstått å utnytte de arktiske og
antarktiske deler av jorden. Vi kan bare tenke på selfangerne eller de øvrige
norske fangstfolk i de arktiske områder, og ikke minst på den helt eventyrlige
utviklingen av den norske hvalfangst. Nordmennene står også som de første
når det gjelder oppdagelsesreiser i polarområdene. Vi kan bare minne om
Roald Amundsen som var den første både på Nordpolen og på Sydpolen.

Men nordmennenes virkefelt lå ikke bare i polarstrøkene, men også på
havene i det hele tatt. Med sine omkring 5 millioner bruttotonn har Norge
den fjerde største handelsflåte i verden, og den største på det europeiske
kontinent. Når en tenker på at det i hjemlandet bare bor litt under 3 millioner
mennesker, får en først et begrep om den enorme ytelse som denne utviklingen
av Norges handelsflåte vitner om. Den viser oss at nordmennene er den første
sjøfarende nasjon i verden. Det er klart at et slikt faktum også må være
rasemessig betinget. Nordmannens spesielle evner og anlegg har gjort ham til
sjømann. At det virkelig forholder seg slik ser vi også av den kjensgjerning, at
nordmennene allerede i vår gamle historie var en sjøfarende nasjon. I
vikingetiden, og særlig i årene 900—1100 var Norge et av de største riker i verden.
Nordmennene oppdaget og bosatte seg på Færøyene, Shetlands- og Orknøyene
og Hebridene og hersket også over Man, Irland og store deler av Skottland.
Videre for de over havet og slo seg ned på Island og Grønland, og oppdaget
Amerika, hvorfra de blant annet hentet trevirke til sine hus på Grønland. De
grunnla riker i Nord-Frankrike, Syd-Italia og Lille-Asia.

Men ikke bare vestover gikk vikingetogene, de dro også mot aust og seilte
nedover de russiske elvene like til Svartehavet og det Kaspiske hav, grunnla
et stort rike i Russland, det gamle Gardariket med hovedstedene Holmgard,
det nuværende Novgorod, og Kønungagard, det nuværende Kiev. Disse
vikingene var ikke eventyrere og røvere, men i utpreget grad statsdannende. Vi ser
av en gammel slavisk krønike, at slaverne som en tid stadig hadde uroligheter
i sitt rike, sendte bud til nordmennene med bønn om at de måtte komme og
skaffe ro og orden til veie og regjere over dem.

Utviklingen av den store norske handelsflåte, den norske hvalfangst og
oppdagelsesreisene er alt sammen vitnesbyrd om at den kraft som utgikk fra
det norske folket i vikingetiden er levende den dag i dag. Det som stadig har
hemmet oss som sjøfarende nasjon er England og engelsk politikk. Til og med
våre tidligere politikere trodde at vi var nødt til å danse etter Englands pipe
for at vår handelsflåte i det hele tatt skulle kunne eksistere. Det nye nasjonale

135

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:33:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgekamp/2/0137.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free