Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
først og framst av at menneskene i slike tider blir revet ut av sin rolige, vante
tilværelse. Den harde nød tvinger dem til politisk tenkning. På den ånnen
side vil det gamle politiske systems feil og mangler tre enda skarpere fram i
slike tunge tider, når fedrelandet trenger hele folkets innsats for å overvinne
vanskelighetene.
Slike politiske krisetider har ofte forekommet i Europas historie. Men
den krise vi opplever i dag er av større omfang og griper dypere enn alle
tidligere. Den innvarsler en ny tid i Europa.
Det demokratiske parlamentariske system hadde overlevd seg selv.
Det gamle demokratiske parlamentariske system hadde forlengst
overlevd seg selv i Norge, og kunne ikke passe inn i den nye tiden. Det førte det
norske folket i ulykke, og den 9. april 1940 brøt det helt sammen og brakte
folk og land i krigerske forviklinger.
Krigen var bare den ytre årsak til revolusjonen i Norge, som begynte
den 9. april 1940 og som siden har utviklet seg med stadig større fart og
intensitet. Den dypere årsak finner vi også i Norge, på samme måten som i
Tyskland, i det forhold at det gamle demokratiske system ikke strakk til lenger.
Det var jo også dette som var den egentlige årsak til den nasjonale revolusjon
i Tyskland i 1933. De ytre årsaker kunne også i Tyskland føres tilbake til
krigen 1914—18, framfor alt til den nødstilstand som ble kalt fram gjennom de
umulige og umenneskelige betingelser som ble pålagt Tyskland ved
Versailles-freden.
Ved alle store nydannelser i et folks politiske liv finner vi nesten alltid
lignende forhold også i de andre land som tilhører den samme kultur, og særlig
når krisen er så dyptgripende som denne gang, kan vi på en måte snakke om
en europeisk revolusjon. Omveltningene foregår forskjellig i de forskjellige
land og heller ikke på samme tidspunkt. Her spiller både de politiske,
historiske og geografiske forhold inn. Således har alle de store politiske og
kulturelle strømninger i de siste hundreår først øvd sin innflytelse i Norge på et
senere tidspunkt enn ellers i Europa. Dette har nok sin årsak i Norges
geografiske beliggenhet, men det hang også sammen med det norske folks
konservative innstilling. Vi har alltid følt oss fast knyttet til våre tradisjoner og vår
særpregede kultur.
Slik ser vi at kristendommen først senere ble innført i Norge enn i
Tyskland. Likeledes kom reformasjonen meget senere hit opp, og dette hang nok
også sammen med at paven i Rom aldri hadde kunnet øve noen særlig
innflytelse på forholdene her oppe, og at den katolske kirke i Norge i stor
utstrekning hadde identifisert seg med folkets nasjonale kultur. Ved protestantismens
innførelse i Norge mistet derfor ikke bare den katolske kirke fullstendig sin
138
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
