Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
makt, men det gikk også nasjonale verdier tapt, akkurat på samme måten som
da kristendommen ble innført.
Også de statspolitiske nydannelser som fulgte etter den franske revolusjon
kom senere til Norge, nemlig etter krigen i 1814 og var ikke av en så
revolusjonær karakter som i mange andre land.
Den nuværende politiske krise i Norge har naturligvis på mange måter
de samme årsaker som i de andre europeiske land, hvor der også er foregått
store politiske nydannelser. Men forholdene i Norge er likevel så spesielle, at
man først etter nøyaktig analyse av forholdene kan danne seg et klart billede
av den nasjonale revolusjon i Norge og dens egentlige årsaker.
Vi kan nå med bestemthet si at den nasjonale revolusjon i Norge også
var kommet uten den krigen som nå pågår. Hvordan den da ville kommet og
hvordan det hele ville ha utviklet seg, kan man naturligvis ikke si noe med
bestemthet om. Vi kan jo bare henvise til de to eksempler Tyskland og Spania
for å se hvor forskjellig utviklingen kan være når først det gamle system har
utspilt sin rolle og folket er modent for en nyordning.
Den første store politiske begivenhet som vekte nordmennene av deres
søvn og viste dem at allting ikke var så rolig og fredelig som det så ut til på
overflaten var den såkalte «Quisling-sak». Den 7. april 1932 holdt
forsvarsministeren i den daværende bondepartiregjering, Vidkun Quisling, en stor
politisk tale i det norske storting, som ble av avgjørende betydning for den
politiske utvikling i Norge.
Quislings advarsler.
Quisling var på den sjofleste måte blitt angrepet av de marxistiske
politikere i Norge. De skjønte at han, på grunn av sitt grundige kjennskap til
deres marxistiske revolusjonære metoder, kunne bli en meget farlig mann for
dem og deres revolusjonære planer. Quisling rettet i sin tale et motangrep
mot den bolsjevikiske omveltningspolitikk som i Norge ble søkt fremmet både
av de rene kommunister og av det likeledes marxistiske norske arbeiderparti.
Han betegnet de marxistiske politikere som kjøpte og betalte agenter for en
fremmed makt og som fiender av det norske folk og fedreland. Han kunne
også legge fram beviser for at marxistene i Norge i årene 1928—29 hadde
mottatt Y2 million kroner av denne fremmede makt, Sovjet-Unionen, for å
planlegge og finansiere den røde revolusjon i Norge.
Videre hadde han oppdaget at den samme krets av røde oppviglere hadde
sendt telegrammer til Nord-Norge om at norske soldater skulle gjøre opprør,
og at de samme folk dannet celler i vår hær og flåte, i våre fabrikker og
forberedte alt til revolusjon og opprør.
139
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
