Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Vårt mål som kulturfolk må være å verne vår nasjonale egenart, utvikle
den og på dette grunnlag yte vårt bidrag til verdensutviklingen. Dette å
utvikle sin egenart er det samme som Ibsen i Peer Gynt kaller å være seg selv,
i motsetning til det å være seg selv nok, altså å se livets mål i materiell
tilfredsstillelse.
På samme måte som ethvert menneske må være tro mot seg selv, mot sin
egenart, og bare på denne måte kan vokse og oppfylle sin misjon i livet og
dermed gi sitt liv en høyere mening, så har også det hele folk sine spesielle
åndelige evner og anlegg, sin egenart, som atskiller det fra andre folk. Det er
som Gerhard Munthe sier, at «intet Folk kan gjøre Fordring paa at kaldes en
Nation, med mindre det har vist en speciel intellektuel Vilje og en Særmening
paa det aandelige Gebet. Dette er Nationens Regalier, Tegnene paa dens
Værdighed.»
På samme måten som vi kan snakke om at hvert menneske har sin
spesielle karakter, så kan vi også snakke om en folkekarakter. Det norske folk
tilhører de germanske folkene, og vi er den germanske stamme som er trengt
lengst mot nord. Vi valgte den tyngre veien mot nord og har skapt
eksistens-muliglieter i dette harde landet i kamp mot fjellet og den steinete jord, et
frådende hav, is og sne og vintermørke oppe ved Ishavet. Ikke noe sivilisert folk
lever så langt mot nord som det norske, og har under slike forhold skapt
kulturverdier som har hatt bestemmende innflytelse på verdensutviklingen, og det
er vel slik at nettopp denne kamp mot naturkreftene ytterligere har preget og
uviklet det norske menneske og befestet vår egenart. Nordmennene beseiret
den harde naturen ved iherdig arbeid og utviklet sin seiersvilje. Vi var et folk
i kamp, og dådstrangen har alltid vært et typisk karaktertrekk hos vårt folk.
Seiersvilje, ærlighet og trofasthet var de egenskaper som kjennetegnet del
norrøne menneske.
Men strømninger utenfra har mange ganger brakt det norske folk på
avveier. Hva har for eksempel demokrati og partipolitikk med norsk egenart å
gjøre? Har ikke det norske folk alltid vært typisk individualistisk innstilt?
Vi har alltid anerkjent enkeltindividenes innsats. Det er jo nettopp
karakteristisk for det norske folket at nær sagt hver eneste av oss har utviklet sine
spesielle evner og anlegg i en grad som man ikke finner det hos noe annet folk. 1
det gamle norske rike anerkjente man førerne på grunn av deres
føreregen-skaper, og liver enkelt fikk sine oppgaver etter evner og anlegg. Det var et
utpreget fører- og ansvarsprinsipp, nøyaktig slik som vi den dag i dag finner det
på fiskerflåten, i vår handelsflåte og på enhver skikkelig ledet gård og bedrift.
Man må uvilkårlig spørre seg selv:
hva har demokrati og partipolitikk med norsk egenart å gjøre?
159
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
