Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
folket så å si ved porten til den store verden. Herfra har strømmen gjennom
århundrene gått ut i verden, og våre landsmenn kom tilbake igjen med nye
impulser. De mange nye kulturstrømninger fikk innpass i folket. Dels ble de
opptatt og virket befruktende på den nasjonale kultur, men delvis finner vi
og at de har fortrengt den nasjonale kulturen. Dette har da særlig vært
tilfelle i byene. I kunsten kan man merke dette tydeligst.
Kunsten er jo kulturens høyeste blomst, og det synlige uttrykk for det
åndelige liv.
I kunsten nedlegger folket overskuddet av den kraft som ikke må brukes
i kampen for de materielle verdier. Ser vi på de forskjellige kunstgrener i dag
og analyserer dem ut fra et nasjonalt syn, så merker vi et sørgelig forfall, som
har vært særlig sterkt i den demokratiske partipolitiske periode. Hvor langt
vi har fjernet oss fra det nasjonale, blir vi først klar over når vi betenker at
av de bøker som i dag utgis i Norge, er halvparten oversatt utenlandsk
litteratur, for en vesentlig del engelsk—amerikansk, for en stor del sterkt
kulturbolsjevikisk infisert, og inntil for kort tid siden for en stor del også tysk
emigrantlitteratur. Ser vi på ukebladene og den illustrerte presse, så er forholdet
enda verre. Ungdommen proppes med noveller, hvor handlingen er henlagt
til engelske herregårder eller Hollywood, og oppdras til drømmere, som ser
idealet i en slik ørkesløs luksustilværelse. Det nye styre har bevisst grepet inn
i dette med vidtgående forordninger, som igjen skal
sikre norsk litteratur og norske forfattere en heders plass i norsk åndsliv,
og stenge for alt det mindreverdige utenlandske som vi har vært oversvømmet
av. Ikke så at vi skal stenge ute det gode utenlandske, men vi skal verne oss
mot det syke og nedbrytende. Men også de norske forfattere selv har vært
sterkt infisert av denne fremmede jødiske psykoanalytiske ånd. Jeg er
overbevist om at disse moderne psykoanalytiske problemforfattere som vokste opp
som paddehatter under den marxistiske konjunktur, de vil forsvinne igjen og
være glemt like så hurtig som slike paddehatter visner om høsten, mens de
verdifulle norske forfattere som har kjempet sin stille kamp, og som har vært tro
mot seg selv og det norske i seg, vil komme til å leve. Slik er det jo også i
malerkunsten og den bildende kunst, at de kunstnere som har skapt noe ut
fra sin egenart, selv om de ikke var anerkjent i sin samtid, av ettertiden er blitt
anerkjent som nasjonens store kunstnere. De kunstnere som har vært
«moderne», som har prøvd å male fransk eller produsert andre merkverdige ting,
de vil gå i glemmeboken, selv om de har vært aldri så populære i sin samtid,
mens
de kunstnere som henter sine inspirasjoner fra den nasjonale kultur, evig
vil leve videre i folket.
li
161
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
