Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
derfor av den største viktighet at vi i disse skjebnetiider, da grunnlaget skal
legges for folkets framtid gjennom hundrer, ja, kanskje tusen år, gjør oss klart
hvori den nasjonale egenart består, og hvor vi kan finne den.
Det skulle for så vidt ikke være vanskelig for folk på Vestlandet og her i
denne minnerike stad å vite hvor disse nasjonale verdier i folket vårt er å finne.
Bergen var i Norges storhetstid et av
knutepunktene i det nasjonale liv.
Her bygde kong Øystein Kongehallen i begynnelsen av det 12. århundre,
og her bygde Håkon Håkonson Håkonshallen som var ferdig til kong Magnus’
bryllup i 1261, det største profane byggverket fra vår storhetstid, som vi har
tilbake i Norge. Denne staden var vokst fram til å bli en av de betydeligste
i Norden, formidlet handelen mellom de norske øyene i vest, Færøyene,
Orknøyene, Hjaltland, Suderøyene, Man og Irland og den norske koloni i
Skottland. I Olav Kyrres saga får vi høre at han grunnla denne kjøpstad i Norge,
som er herligere enn alle de som før er nevnt unntagen kjøpstaden Nidaros, og
denne kjøpstad fikk navnet Bjorgvin — Bjorgyn — som betyr gressgangen
mellom fjellene, og som var navnet på den gården hvorved strandstedet lå før
Olav Kyrre bygde staden. Senere gikk stadens navn under hanseatenes
innflytelse over til formen Bergen. Om Bergen heter det i 1190 at den på grunn
av sin makt og velstand var den første by i landet. Her strømmet det til folk
fra alle kanter, islendinger, grønlendere, englendere, tyskere, dansker,
svensker, gottlendinger og enda mange andre. Bergen var på denne tid også et
hovedsete for den norrøne kultur. Det var hit Snorre Sturlason først kom da
han i 1218 for første gang kom til Norge. Snorre stod i vennskapsforhold til
Skule jarl, og det var dette forhold som også førte til Snorres fall etter at Skule
jarl var blitt slått ned. Flere av våre store forfattere har behandlet striden
mellom Håkon Håkonson og Skule jarl. Henrik Ibsen ser i Håkon Håkonson
kongen som kjempet for Norges enhet, mens Skule jarl representerte den
nasjonale splittelse. Men så enkelt er vel ikke forholdet. Snorre Sturlason, den
største kjenner av den gamle norrøne historie og kultur, søker alltid Skule
jarl når han er i Norge, og hans forhold til Håkon Håkonson blir stadig
kjøligere. Vår store dikter Hans E. Kinck ser i Skule jarl den mann som holder på
de gamle norrøne idealer, mens Håkon Håkonson mer ligger under for
påvirkning av utenlandsk kultur. Det var Norges tragedie at Håkon Håkonson
samtidig representerte enhetstanken og derfor måtte seire i striden. Men
i det forhold at Håkon Håkonson sviktet de norrøne idealer, ser Kinck en av
årsakene til Norgesveldets undergang. — Like etter Håkons død i Kirkevågen
på Orknøyene i 1264 oppgir kong Magnus ved freden i Perth i 1266 Suderøyene
og «alle andre øyer vestenfor og sønnenfor det store hav». Og 200 år etter
kommer turen til Orknøyene og Hjaltland.
233
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
