Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i kampen for de materielle verdier. Ser vi på de forskjellige kunstgrener
i dag og analyserer dem ut fra et nasjonalt syn, så merker vi et sørgelig
forfall, som har vært særlig sterkt i den demokratiske partipolitiske periode.
Hvor langt vi har fjernet oss fra det nasjonale, blir vi først klar over når vi
betenker at av de bøker som ble utgitt i Norge var halvparten oversatt
utenlandsk litteratur, for en vesentlig del engelsk-amerikansk, for en stor del
sterkt kultur-bolsjevikisk infisert, og inntil for kort tid siden for en stor del
også tysk-jødisk emigrantlitteratur.
Ser vi på ukebladene og den illustrerte presse, så er forholdet enda
verre. Ungdommen ble proppet med noveller, hvor handlingen var henlagt
til engelske herregårder eller Hollywood, og oppdratt til drømmere, som så
idealet i en slik ørkesløs luksustilværelse. Det nye styre har bevisst grepet
inn i dette med vidtgående forordninger, som igjen skal sikre norsk litteratur
og norske forfattere en hedersplass i norsk åndsliv, og stenge for alt det
mindreverdige utenlandske som vi har vært oversvømt av. Ikke så at vi
skal stenge ute det gode utenlandske; men vi skal verne oss mot det eyke
og nedbrytende. Men også de norske forfattere selv har vært sterkt infisert
av denne fremmede jødiske psykoanalytiske ånd. Jeg er overbevist om at
disse moderne psykoanalytiske problemforfattere som vokste opp som
paddehatter under den marxistiske konjunktur, de vil forsvinne igjen og være
glemt like så hurtig som slike paddehatter visner om høsten, mens de
verdifulle norske forfattere som har kjempet sin stille kamp, og som har vært
tro mot seg selv og det norske i seg, vil komme til å leve.
Slik er det jo også i malerkunsten og den bildende kunst, at de
kunstnere som har skapt noe ut fra sin egenart, selv om de ikke var anerkjent
i sin samtid, av ettertiden er blitt anerkjent som nasjonens store kunstnere.
De kunstnere som har vært «moderne», som har prøvd å være utenlandske
i sin kunst, og laget de merkverdigste produkter, vil snart gå i glemmeboken,
selv om de har vært aldri så populære i sin samtid, mens de kunstnere som
henter sine inspirasjoner fra den nasjonale kultur, evig vil leve videre i folket.
Hvor dypt forfallet har vært, kan vi kanskje særlig merke i musikken.
I dag er det endog slik at folk til dels enno ikke skjønner noe av den norske
folkemusikk, ja det har til og med hørt til god tone på kabareter og endog
i Norsk Rikskringkasting å harselere over norsk folkemusikk og andre
nasjonale verdier, livlig applaudert av publikum i byene. Nei, da var det noe annet
til stas å høre negermusikk fra Hollywood etter siste mote. Og istedenfor å
dyrke norske folkedanser, som til dels har sine røtter helt tilbake fra tiden
endog før kristendommens innføring, så svinger den norske ungdom i Lyene,
ja endog på landsbygden, seg på de forunderligste måter etter rytmer som
hører heime i Afrikas urskoger. Det er klart at en ungdom som har en slik
fritidsbeskjeftigelse, ikke på noen måte er egnet til å gjenreise vårt folk og
12
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
