Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
dets frihet på nasjonal grunn. Før vi rydder opp i denne ukultur, kan vi
ikke vente å vinne ungdommen for nasjonale mål og idealer.
Har noen tenkt over at det i grunnen var rart at våre gamle norske
kongesagaer måtte oversettes fra gammelnorsk til dansk for å bli forstått?
Vi hadde mistet sammenhengen med den gamle norske kultur. Men i
bygdene levde den gamle kulturen videre. Vårt språk førte der sitt eget liv
i den lange tiden da en fremmed kultur ble tvunget inn på oss med fremmede
embetsmenn, fremmede prester. Men ikke bare språket, hele den gamle
norske kulturen med sine røtter i vår glemte storhetstid, levde sitt stille liv
i våre bygder, i folkemusikken, i våre sagn, i våre bunader, i vårt heimeyrke.
Bare noen få av de mange kunstnere i bygdene våre som hadde fortjent
et større vingefang maktet å ta spranget over i den fremmede danskpregede
bykulturen, for derved å komme fram til offentlig anerkjennelse. De andre
ble gående som bygdegenier i hver sin grend.
Det har vært nokså alminnelig i tiden etter 1814 og framover å tale om
dansketiden som de mørke århundrer, og det var jo for så vidt en mørk tid,
som Norge mer og mer ble politisk avhengig av Danmark.
Men den norske kulturen som hadde sine røtter i det gamle norrøne,
døde ikke.
Den levde sitt eget liv ved siden av den danske bykulturen og for så
vidt kan en si at Norge i denne tiden hadde to kulturer, som levde sitt liv
uavhengig av hverandre. Den norske og norrøne kulturen som ble trengt
lenger og lenger inn i fjordene, og lenger og lenger opp i dalene, hadde nok
et slags begrep om bykulturen, men bykulturen hadde ingen som helst
forståelse for den norske kultur. I store kretser i våre byer har en framleis ikke
noen forståelse for den.
Vi er her inne på et problem som er overordentlig viktig for hele vår
framtid som folk: skal vi i denne brytningstid makte en politisk
gjenreisning av vårt folk, så må vi bygge på det norske, det nasjonale, og være klar
over at vi må helt tilbake til de gamle norske kilder som enno er levende
i våre bygder. Vi må være klar over at disse nasjonale verdier, denne vår
egenart som er den eneste sikre grunn vi kan bygge på, den har ingen ting
å gjøre med den bykultur som har sin rot i det påtvungne danske
embets-mannsstyre og alt det som fulgte med det. Denne dansk-norske kulturen har
på sett og vis fått heimstavnsrett her i landet, fordi mange av våre store menn
har gitt sine tanker form og uttrykk gjennom den.
Nasjonal nyreising på norsk grunn.
Den nasjonale nyreising må skje på helt norsk grunn og den
dansknorske kulturen må helt opptas i den norske og gis norsk særpreg, slik som
alle andre utenlandske kulturstrømninger og retninger tidligere har fått det.
13
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
