Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«For stødt der nordmenn lyt vera med,
der Norigs Merke skal hoggast ned.»
(Per Sivle.j
Og det er ikke annerledes i dag enn det har vært tidligere; men vi vet
at det er vi som seirer: «Thi vi har liv til sag, og de har døden, de har kong
Kjøtves mål, vi morgenrøden.»
Vår rett er selve livets rett. Under Vidkun Quislings merke reiser det
norske folket seg no til ny storhet.
«Det er en Spaadomsevne
i Folkeaandens Trang:
Norrønastammen stevne
i Stordaad end engang.
Den Festdag, som vi fejrer,
er og en Løftets Dag:
den synker ej, den sejrer
vort Blods, vor Stammes Sag.»
(Bjørnstjerne Bjørnson.)
VEGEN TIL FOLKEFELLESSKAP
Tale på Landsorganisasjonens skole 6. februar 1942.
Vegen til folkefellesskap — det er det samme som vegen til det som vi i
vårt program kaller for det solidariske samfunn. For å forstå hva dette
solidariske samfunn er for noe, er det praktisk å se litt tilbake i tiden. Se litt
på den samfunnsordning, det statssystem som vi hadde her i landet før den
nasjonale revolusjon. Jeg går da så langt tilbake som til grunnloven av 1814.
Denne grunnlov bygde, som dere alle vet, på den franske revolusjons resultater.
Den franske revolusjon — det var ødeleggelsen av stenderstaten og dannelsen
av den liberalistiske ståt, liberalismen som etter hvert ble bygd opp på
grunnlag av den franske revolusjon. Den franske revolusjon skulde skape frigjørelse
for den del av folket som den gang var undertrykt, arbeidere og bønder
vesentlig, som vi jo vet hadde lidt stor urettferdighet under stenderstaten.
Revolusjonen mente man framfor alt skulde bringe frihet til folket. Denne frihet
fikk man da; men med visse plikter som liberalismen innførte. Vi vet at denne
frihet litt etter litt førte til ny urettferdighet, idet liberalismen gjennom
kapitalens veldige innflytelse førte til dannelsen av en stor masse av arbeidere, som
ble slaver av kapitalen.
22
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
