Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Frihet og friheter.
Trustveldet.
Vi vet at frihet, likhet og brorskap var den franske revolusjons motto.
Det høres svært så bra og det var sikkert også meningen blant dem som
startet revolusjonen at de skulde gjennomføre det. Men den enkeltes frihet vil
alltid føre på avveger, hvis man ikke samtidig husker på fellesskapet.
Den enkelte må ikke ha lov til å ta seg friheter, som går utover andre
i samfunnet. Og i tiden etter den franske revolusjon ligger den store utvikling
av vitenskap og forskning, som førte til den store industrialisering. Blant
annet var det i den tid storindustrien ble bygd opp. Den førte fram nettopp
på grunn av denne frihet, i første rekke for handelen. På mange måter var
dette et veldig framskritt, fordi det lyktes å skape materielle fordeler for
bymenneskene. Man kom lenger fram, tok i bruk en rekke ting, temte, kan
man si, naturen til å produsere mer for menneskene. Kapitalen sattes inn,
og litt etter litt skapte man en konsentrasjon av kapitalen i form av
trustdannelser, og kapitalens makt over det arbeidende publikum ble større og
større. Det oppstod en stor klasse folk — den største delen av folket — som
ble mer og mer proletarisert, og som samtidig også ble idéløse. De store masser
av arbeidere ble mer eller mindre slaver av kapitalen, av arbeidsgiverne. Det
er jo klart at denne frihet for den enkelte etter hvert på den annen side førte
til frihet først og fremst for dem som hadde produksjonsmidlene, kapitalen.
Det var de færreste som kom fram, og vi vet jo at det i første rekke var den
jødiske kapital som vant fram overalt selv om man i vårt samfunn ikke så
så mye til det, så lå jødekapitalen bak det hele. Bak disse store truster stod
til syvende og sist jødekapitalen. Vi har det jo også her, for å nevne enkelte
ting som Lilleborg-trusten og Lever Brothers, en av de typiske jøde-truster som
regjerte verden. Jeg kan nevne som eksempel at Lever Brothers i London
hadde sin store administrasjonsbygning, jeg har selv sett den, og kan fortelle
at Unilevers store administrasjonsbygning er større enn noen norsk
regjeringsbygning.
Fra denne bygning styrte de med alt fett, som jo er den viktigste del av
vår ernæring, og der satt en liten klikk av forretningsfolk som hadde skaffet
seg makten over alt folket. I første rekke eide de alt plantefett — de store
plantasjer med kjernefrukt, kokos, linfrø osv. rundt omkring i verden, hadde
kontroll over dem og kunde fastsette priser og sørge for tilstrekkelig fortjeneste.
De holdt arbeidslønnene passelig nede så de selv kunde tjene mer, og jo mer
de tjente, jo mer rotet de seg inn overalt.
Hvalolje — sildolje.
Vi vet at det var nordmennene, norske arbeidere og fangstfolk som skapte
hvalfangsten. Litt etter litt fikk kapitalen makten også her. Det var Lever
23
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
