Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Yrkeslag — riksting.
Jeg skal først følge den tanke litt videre som jeg kom inn på da jeg
talte om yrkesorganisasjonene. Det var altså en trang i folket til å danne
yrkeslag, fagforeninger, for å kunne hevde sine interesser. Disse fagforeninger
prøvde man å gi politisk innflytelse ved å skape partier, politiske partier. Det
var den eneste veg i vårt gamle samfunn. Men det viste også at hele grunnlaget
hie revet hort under folkestyret. Vår nasjonalforsamling var ikke beregnet på
det og det viste seg hvor uhensiktsmessig det var. For det var bare dem som
hadde et tilstrekkelig antall mennesker innvalgt i partiet som kunde velge
stortingsmenn. Læger kunde f. eks. ikke velge stortingsmenn, for de var for
få. Men hvorfor skulde de ikke kunne det? Det lå et dypt ønske i folket om
å få politisk innflytelse etter sitt fag. Det var folkets vilje. Derfor var det NS
allerede på et tidlig tidspunkt foreslo at man skulde skape et riksting hvor alle
yrker ble representert, alle fagforeninger sendte representanter, og de skulde
fremme sitt fags, sitt yrkes interesser. Og dette yrkesting, riksting skulde få
innflytelse på statens styre.
Det var nettopp folkets vilje som hadde skapt disse fagforeninger,
fag-partier kan man vel kalle dem. Og de andre partiene snakket også om disse
yrkesorganisasjonene. Dette problem ble ikke løst i tide. Hadde det vært
gjort, hadde man kanskje unngått de vanskeligheter man har i dag. Man hadde
kanskje unngått både krig i Norge og revolusjon. Men folket gjorde intet
fordi de ledende politiske partier ønsket å sitte og på grunn av en treghet som
alltid er til stede. Det var mange som satt der og levde av systemet og ønsket
å fortsette. Men at det var folkeviljen at det skulde representeres etter fag og
yrke kan det ikke være tvil om, og det er jo også det Quisling i sin tale på
Akershus sa han ønsket, at det så snart som mulig skulde innkalles en
nasjonalforsamling som skulde gis innflytelse på statens styre. Det gav seg uttrykk
i at det til denne statsakt var innkalt representanter fra de forskjellige deler
av samfunnslivet. Av forskjellige grupper ble det innkalt tre fra hver. Det lå
en dyp mening i det at faget, yrket selv skulde få være med og bestemme over
sitt yrke. Derfor tør vi no bygge opp et slikt organisk samfunn, og der vil jo
landsorganisasjonen være en hjørnestein, kanskje den viktigste. Og da må vi
huske, at i tiden siden vi fikk grunnloven i 1814, via Danmark til i dag, har vi
gjennomgått en veldig industriell utvikling, som har ført med at vi er blitt
mer og mer avhengige av andre yrker. Det er nødvendig at de samarbeider,
og det må organiseres slik at de enkelte ledd kan gripe inn i hverandre som
hjulene i et maskineri. Da må også hver enkelt del få slike kår og vilkår for
sitt arbeid at de ikke bare med glede gjør sitt arbeid og gjør det de skal, men
de må også få følelsen av og forstå at de er nødvendige og kjemper og arbeider
for det hele, forat hele samfunnsmaskineriet skal fungere og gå.
27
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
