Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ligere hver enkelt av oss til å føie oss som bærere av Norges framgang, føie oss
knyttet til hverandre fordi alle sammen likner hverandre. Det som vi har typisk
i oss, det er det typisk nordisk-germanske. Det som er eget for nordiske
mennesker det er det vi har i oss og som gir oss vårt særpreg, som gjør at vi er
nordiske, kaller oss norske. Det er det som gjør at når du taler med en
nordmann forstår du ham. Du forstår også en tysker og en engelskmann når du
kjenner språket. Men en nordmann forstår du på en annen måte, forstår
hvordan han tenker og føler. Du kan forstå en norsk vits. Men det er ikke sikkert at
du forstår hvorfor en tyskers eller en franskmanns morsomhet er morsom. Men
du forstår en norsk fordi det er noe vi har felles. Du kjenner deg igjen når du
leser om norske mennesker og deres liv.
Vi føier hva som er norsk.
På samme måte burde man føie hva som er norsk i kunst, musikk og
arkitektur. Du burde føie at dette er noe som min rase, mitt folk har skapt,
mens på den annen side noe som ikke har sammenheng med det norske i deg
syns du nok er pent, men det er ikke norsk. Det kan ikke akkurat forklares,
men det er dette vi umiddelbart føler.
Men no er det slik, og det er det rare, at det er ikke alle som føler klart
i dag hva som er norsk og nasjonalt i vår kultur og kunst. Og det skyldes at
det norske folk i virkeligheten i lang tid har hatt to kulturer. Jeg vet ikke
om dere kan huske at Norge en gang var et stort og mektig rike, — fra
historien vet vi at det var et av de mektigste i Europa. Vi hadde høy kultur, det’
norske folk reiste på sine langskip, grunnet riker i England, Skottland, Irland,
og der satt det norske konger i flere hundre år. Vi befolket Island og
Grønland, grunnla et rike i Russland som ble forløper for det russiske rike, grunnla
et rike i Sør-Italia, som bestod et par hundre år, og et rike i Normandi som
var så mektig at det erobret England. Man kan på den måten si det var norsk
blod som skapte det britiske rike.
Fremmed kultur trengte seg inn.
Våre forfedre hadde sin gode kultur, de hadde sin store kultur. Vi finner
den bl. a. i våre byggverker, stavkirker, vikingeskip. Vi finner den i våre
bondegårder, i gamle kongesagaer, i Edda-kvad og våre folkeeventyr, våre folkeviser
og vår musikk. Men vi vet at elet gikk tilbake med de gamle guder. Vi kom
under fremmedvelde, under Danmark og under Sverige. Norske interesser var
i flere hundre år politisk avhengig av Danmark. Vi fikk da innsatt danske
styresmenn i Norge, det ble satt inn danske prester og embetsmenn overalt;
i kirkene ble det ikke preket på norsk, men på dansk; i skolen åt dansk seg
4
33
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
