Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jeg vil ikke snakke om filmproduksjonen. Den ligger for størstedelen i
hendene på jødekapitalen i Amerika. Det var vesentligst amerikansk film, og her i
Norge hadde man agenter som tjente godt på å føre inn denne jødiske film.
Og kommunene hadde jo sørget for å skaffe seg kinolokaler i tide og da spilte
det ingen rolle om det ødela folk. En stor del av disse filmene var filmer som
forherliget et slags bar-miljø, med damer med naken rygg, slapp dans, biler
og en slags flitterverk, som stod for de folk som et slags himmerike. — Tenk
om de kunde komme til Hollywood! Så satt de norske gutter og gjenter, rundt
på landsbygden og så på dette som et ideal. Hvordan tror dere de så på sitt
arbeid i kontorer, verksteder og hvor de no arbeidet? De lengtet bare etter
å bli ferdige med arbeidet og komme på kino og se på all denne stasen. No er
det langt fra at jeg ikke vil at folk skal more seg og se noe morsomt de kan
hygge seg over, men det behøver ikke sette dem hen i et miljø med rare greier
som blir stående som et mål for disse mennesker. Det må kunne gis dem noe
godt og positivt.
På den måten åt det seg inn noe fremmed og uønsket over hele vårt land
på alle felter, teater, kino, litteratur, kringkasting og kunst. Kunst vil jeg
ikke snakke om. Det ble fortalt oss at riktig fin kunst var noen rare greier
som ingen skjønte noe av. Intelligente mennesker kom og hørte at dette var
fint og syntes de måtte si det var fint, ellers skjønte de ikke noe, og jeg har
virkelig selv sett kostbare malerier, som bestod av ting som ingen skjønte, og
utenpå dette var det ståltråd med korkkuler. Og folk kjøpte for å være fine.
Jeg har også sett kostbare bilder med et øye i et hjørne, en arm i et annet
og en halv fisk midt på. Det var ikke kunst for folket. Det skulde vel bety
sjelslivet som beveger seg i slike baner. Jeg husker et bilde av en norsk maler,
hvor man tenkte seg (projeksjon av) et par som var falt ned i en sofa. Man
så dem så vel stående som falne. Det er noe sykt over det, akkurat som ved
en dans hvor det gjelder å se mest mulig slapp ut.
Vårt samfunn var blitt sykt, og det er i sammenheng med det vi må se
den ting at det gjaldt å hindre at man fikk barn. For man hadde ikke råd
til det. No er jo forholdet det at vil man leve, vil et menneske leve, må det
vokse. Man kan ikke si at no vil jeg slutte å gi mat til dette barn, no vil jeg
ikke la det vokse mer, for sengen er blitt for liten for det. Det går ikke an,
for da vil det ikke lenger kunne leve. På samme måte er det med et folk, når det
har en misjon, må det leve, bli bærere av folkets tanke. Man kan ikke si som så
at det er så mange arbeidsløse at no må det ikke bli flere. Man kunde f. eks.
produsere etter behov, ikke etter profitt. Rent bortsett fra at det alltid vil
være slik at jo flere barn jo mindre arbeidsløshet, fordi det er færre produsenter
i forhold til det samlede folketall. Jo færre barn jo flere produsenter i forhold
til folketallet. Det er en selvsagt ting, så der klikker resonnementet fra den
demokratiske tiden fullstendig.
35
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
