Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
samme akademikeres side når det gjaldt de rødes forfølgelser av intellektuelle
og geistlige i Sovjet, Tyskland, Finnland eller Spania. Nei, disse røde mordere
ble til og med innbudt som hedersgjester. Ernst Toller, en av gisselmorderne
fra München ble innbudt til å holde foredrag i Studentersamfundet i Oslo i
forbindelse med en innsamling til de røde i Spania.
Av andre høye utenlandske gjester skal jeg bare nevne seksualprofeten
Max Hodann, som etter innbydelse fra Studentersamfundet og flere
lærerorganisasjoner holdt sitt beryktede foredrag i Universitetets gamle festsal om
«Sek-sualøkonomi». Han reiste også hele landet rundt og forpestet luften for god
norsk ungdom. Ved professor Harald Schjelderups hjelp ble svindleren
Wilhelm Reich, som var blitt utvist fra Tyskland allerede i 1928 ansatt som
foreleser ved Universitetet. Her narret han godtroende folk opp i stry, så de lot seg
lure til å betale ham store pengebidrag til hans eksperimenter med å skape
liv av dødt stoff. Så en får si at Universitetet og det akademiske liv stod på
ct høyt plan!
Unasjonale historikere.
I den for vårt land så skjebnesvangre tid etter Versaillesfreden i 1918 og
framover til den nye krigen i 1939 ble forfallet ved Universitetet stadig mer
iøynefallende. De fleste professorer og lærere, hvis plikt det hadde vært å
være åndelige førere for folket, svikter den nasjonale sak og de for nasjonen
så brennende spørsmål. Og når de av feighet, eller fordi det ikke passer med
deres skakk-kjørte politiske oppfatning, ikke vil ta opp et spørsmål til
vitenskapelig granskning, dekker de seg bak frasen om «vitenskapen for
vitenskapens egen skyld». De som trer fram er på et par unntagelser nær, alle fiender
av nasjonen og det norske folk. Hvilken himmelvid forskjell er det ikke på
våre nasjonale historikere i forrige århundre og historikerne ved Universitetet
et knapt århundre seinere. Innstillingen hos disse såkalte forskere går klart
fram av en artikkel som professor Edv. Bull skrev i 1914 om historiens
oppgaver :
«Alle vi som arbeider med historien, kjenner sannsynligvis de mismodige
stunder, hvor vi spør oss selv, hvorfor vi i grunnen gidder, om det hele til
syvende og sist har noen fornuftig mening, og de fleste av oss har da vel også
til slutt funnet et slags svar, som på en måte tilfredsstiller oss selv; men skal
vi være ganske ærlige, må vi vel innrømme at det å finne et virkelig
almengyldig svar ikke er lett. Er historie overhodet noen enhetlig verdi i og for seg?
Er ikke all historie som betyr eller har betydd noget, bare maskerte uttrykk
for andre verdier og kan ikke Sverre og Napoleon og de andre avdøde i
grunnen være oss kvitrende bunnløst likegyldige?
Det første og enkleste svar vi kan gi oss på spørsmålet om hvorfor vi
studerer historie, er at det interesserer oss. Spør vi så videre hvorfor det
interesserer oss, blir svaret såvidt jeg kan se, tredobbelt. For det første har vi
48
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
