Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
den rent sportslige giede av arbeidet, enten det nu består i å grave frem nytt
stoff eller finne nye kombinasjoner eller anvende bedre metoder på kjente
ting; fra dette sportslige synspunktet er emnet ganske likegyldig; vår hjerne
har den samme fornøyelsen av å funksjonere godt enten det gjelder å utrede
slektskapet mellem tre Hans Hanssønner i Sørkedalen eller å utrede årsakene
til Napoleons fall. Det kommer mere an på om problemet er vanskelig, enn
om det er viktig. For det annet har vi gleden ved å bruke vår fantasi, se et
totalbilde stige frem, enten av en person, en situasjon eller en utvikling, gjøre
det hele levende for oss selv eller andre, altså en rent artistisk glede. Og endelig
for det tredje arbeider vi vel også iblandt for å få svar på et spørsmål, for å
øke vår viden, ut av den rene erkjennelsesglede og av en — ekte eller snobbet
— trang til å være med i videnskapens veldige arbeid med å opsamle stoff,
enkeltsannheter, som til slutt skal bli sten i den store sannheten og
erkjennelses bygning. — Dertil kommer så en del ytre momenter — det er jo således
en rett honorabel bestilling å være historiker, til nød kan man også leve av det
— det er kort sagt ikke så helt uforklarlig at vi historikere driver på med
historie.»
Dette kan kanskje være nok. Han medgir også at det er historikere som
vil bruke historien til noe, og i den ser et middel, men for ham. er historien
som vi ser, enten sport, artistisk glede, snobberi eller levebrød. Ikke et ord
om at historien og historieforskningen har en oppgave som folkeoppdrager,
at den skal lære oss om våre forfedre, gi oss kraft og styrke til å føre videre
det nasjonale verk som de begynte, og føre folket vårt videre framover.
Edv. Bull praktiserer da også dette sitt unasjonale syn i sin
historieforskning :
«Historisk tradisjonsfølelse er i det moderne Norge en løierlig
fornemmelse,» sier han. «I Amerika og Nordmands-Forbundet feirer man nu med
stor begeistring en «Leiv-Eiriksson-dag» den 9. oktober, med den begrunnelse,
at da vedkommende efter beretningene skal være blitt voksen, må han
ubetinget flere ganger ha oplevet denne dato. «Store fester og optog» synes derfor
å måtte høre naturlig hjemme på denne besynderlige dato.
Leiv Eiriksson skal ha vært en «nordmann» — det vil si at han var sønn
til en islending som slo seg ned på Grønland — som opdaget et land man kaldte
Vinland, og som man i nutiden har ment måtte være en del av Amerika. Dette
skal ha skjedd engang omkring år 1000.
Henved nihundre år senere malte hr. Krohg et sikkert veltruffet portrett
av helten.»
Hr. Bull slutter denne betraktning om Leiv Eiriksson med følgende:
«Det eneste vi kan si er at den gamle norrøne opdagelsen av Amerikas
kyst er et faktum, hvis nærmere innhold vi ikke vet noget som helst sikkert
om, og som ikke fikk nogensomhelst virkelig historiske følger.
Og la så den som har lyst, feire den under utfoldelse av høi patriotisk
begeistring.»
4
49
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
