Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
krav til oss som folk, forat vi kunde redde oss frelst gjennom krisen og
vanskelighetene og finne vegen til ny frihet og storhet, sviktet denne eliten. Den var
ikke med da det gjaldt å skape det nye Norge i pakt med tidens krav. Derfor
vil den uvegerlig havne på skraphaugen, ja, en stor del av den er allerede
havnet på den demokratiske skraphaugen i London, sammen med ekskonger
og eksregjeringer av forskjellig slag.
Men i dag vokser det fram en ny generasjon av akademikere, som ser sitt
høyeste mål i å tjene folket og nasjonen. Det å være åndelig fører i et folk
forplikter. Våre norske akademikere, og framfor alt professorer og lærere ved
våre universiteter og høgskoler, må være klar over at det vil bli stilt store
krav til dem, større krav enn før. Det nye Norge krever at de i alt sitt arbeid
har nasjonens og folkets vel og framgang for øye. Alle krefter må settes inn,
ikke bare for å reise folket nasjonalt, lære det å være seg selv, og å utvikle sin
egenart, men også for å nytte ut alle de materielle muligheter vårt land har.
Her har våre vitenskapsmenn og teknikere veldige oppgaver.
Ingen vil vel mer enn jeg hevde det standpunkt, at forskningen skal være
fri. Store oppfinnelser som har vært til den største velsignelse for
menneskeheten og skapt store muligheter for nye industrier, er ofte blitt til ved
vitenskapelige arbeider som i og for seg ikke hadde annet mål enn å søke å løse
naturens gåter.
Men på den annen side er det også nødvendig at våre vitenskapsmenn og
forskere i denne tid må sette alle krefter inn på å løse de oppgavene som den
åndelige og materielle reising av det nye Norge stiller oss. Vitenskap og
forskning er ikke noe som den enkelte kan drive for sin egen fornøyelses skyld. Det
har vært alminnelig at vitenskapsmenn her i landet ser på resultatene av sitt
arbeid som sin privateiendom som de kan gjøre med hva de vil, eller la være
å gjøre noe med i det hele tatt. Dette er en liberalistisk og helt igjennom
usosial innstilling. Selvsagt skal forskernes resultater komme hele det norske
folk til gode. Hva vilde professorene og de øvrige akademikere være uten
det norske samfunn? Er det ikke hele folkets samlede arbeid og innsats som
skaper muligheter også for deres forskning og innsats?
På samme måten er det våre vitenskapsmenns og forskeres plikt å nytte
sine evner og den utdannelse folket har gitt dem til å løse de oppgaver folkets
interesser krever. Hvordan vilde det se ut hvis norske arbeidere, bønder og
fiskere ikke vilde sette alle krefter inn på å løse sin del av oppgavene i
samfunnet? — Vitenskapsmenn og andre akademikere har ikke mer enn andre lov
til å sabotere landets nasjonale og livsviktige interesser eller endog
motarbeide dem.
Akademikerne står aldeles ikke i noen slags priviligert særstilling, uten
for så vidt som deres oppgaver kanskje er betydningsfullere, og de muligheter
de har for å kunne fremme folkets interesser er større.
52
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
