Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den norske folkesjel har gjennomgått en utvikling hen mot det
storverket som blir skapt i dag.
Folkeånden må reises og renses.
«Norsk Ånd og Vilje», en antologi av Åsmund Sveen, gir oss i poesi og
prosa et bilde av den åndelige utviklingen i det norske folket. Vi kan her
følge utviklingen av den norske folkesjelen. Likevel var det en liten mann
med røtter i den gamle liberalistiske tiden og uten sammenheng med det
nasjonale, som i sin omtale av verket framholdt, at alle norske forfattere kunde
tas til inntekt for partipolitikken livis en bare søkte fram noen som høvde.
Selv gad han ikke skrive om annet enn den siste delen av verket, og røpet her
klart at han var helt uten evne til å tenke norsk. Han er en av de siste på
skansen av den unasjonale klikk som forpestet vårt åndsliv og som så det
som sin oppgave på en mest mulig artistisk måte å slakte og latterliggjøre
alt som var nasjonalt, og som dannet grunnlaget for vårt samfunn.
Det norske folket må lære å kjenne seg selv. Det må, som Quisling liar
sagt i sine «Retningslinjer», skjønne «at det må bygge på folke-ætt og jord,
på vår nordiske folke-ætts kulturbærende og skapende idéer — ære, frihet og
plikt — og på et åndelig, nasjonalt og sosialt livssyn med forståelse av hver
enkelts verd og muligheter innenfor samfunnets ramme. Vi må finne igjen
røttene til vår kraft og gi dem nytt liv. Folkeånden må reises og renses».
Meningen med folkets liv må være å utvikle folkets egenart, bygge på
det norske og nasjonale, og på dette grunnlaget reise det nye samfunnet i pakt
med den moderne tids krav. Enhver som vil tenke selv, og som ikke er grepet
av massetoskeskapen, er klar over at det var et sterkt nasjonalt forfall i folket
både åndelig, politisk og forsvarsmessig. Alt som var norsk var simpelt. Det
var moderne og fint å latterliggjøre det nasjonale, alt utenlandsk var gjævt
og fint. I unionstiden var det det danske og tyske, siden var det det svenske
og engelske. Vi minnes den norske politikeren fra det forrige århundre som
var så fin at han sendte stivetøyet sitt til England. Og no på slutten var det
helst russisk og amerikansk. Men Nasjonal Samling har tenkt at det no skal
komme en tid hvor for en gangs skyld det norske skal være fint.
Folket glemte i denne forfallstiden at det er en livet3 lov som sier at
du må verne om ditt. Vi fikk i det ytre en frihet i 1814 og 1905, men vi hadde
vært så lenge under fremmed åk at vi ikke forstod at det kreves et forsvar
til å verne om denne friheten. Istedenfor ble vårt folk oppdratt til å bli
«fredsvenner», og dette fredssnakket ble nyttet ut av smarte politikere, endog i vår
egen midte, som hadde som mål å ødelegge det norske samfunnet og gjøre
Norge til en sovjetrepublikk.
Garborg gir uttrykk for dette åndelige forfallet i et vers i «Haugtussa»
der «svartebrørne» sier:
59
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
