Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I den grænseløse forløjethet, begivenheterne har avsløret, er der neppe
noget merkværdigere end den dristighet hvormed ententedyrkere dækker sin
brist paa nationalbevissthet ved at anklage dem, som ikke deler deres servile
sindelag, for tyskvenlighet.»
Det var pressen som skapte folkemeningen.
Denne metode i de demokratiske land gjennom den såkalte «frie presse»
å skape en såkalt folkemening, antar under krigen en ganske særlig utiltalende
form. Men det foregår i fred på nøyaktig samme måte. Løgnen er da bare ikke
fullt så tjukk, og det arbeides mer på langt sikt.
Under krigen i 1914—18 ble utenrikstjenesten for Norsk Telegrambyrå
flyttet fra Wolffs byrå i Berlin til Reuter i London.
«Alt vi får derfra, (nemlig fra Amerika), er avsilet i London», som Eivind
Berggrav uttrykker det i den artikkelen som jeg tidligere nevnte.
Gjennom pressen virket den engelske propagandaen indirekte på
forskjellige felter i samfunnet — som vår litteratur og vår kunst for øvrig og i vår
undervisning. En merker denne bevisste engelskvennlige og tyskfiendtlige
propagandaen særlig sterkt i vår populærvitenskapelige litteratur om historiske
og geografiske emner. Ja, endog de lærebøkene i geografi og historie som ble
brukt ved skolene, var sterkt påvirket av propagandaen.
Propagandaen i Norge — for England mot Tyskland.
Det er da ikke noe å undre seg over at store deler av det norske folket
etter hvert fikk en slags kullsviertro til England. England var vår beste venn,
englenderne var engler og tyskerne det motsatte. England var de små nasjoners
beskytter, og Tyskland truet med å erobre dem.
Særlig ble denne propagandaen voldsom etterat det tyske folket samlet
seg under Adolf Hitlers førerskap og forsøkte å skape livsbetingelser og
leverett også for det tyske folk i Europa.
At en del av det norske folket var engelskvennlig og bare trodde på
England, vet vi. Vi må bare ikke gjøre den feil å tro at dette er en slags
folkemening som har dannet seg i det norske folket ut fra dette folks egen frie
tenkning. Denne folkemening er utelukkende et produkt av den propaganda som
gjennom årtier har vært drevet gjennom presse, kringkasting, film, teater»
litteratur og på alle andre tenkelige felter.
Man må huske på at det materiale som det norske folket fikk til sin
disposisjon for å kunne danne seg en mening, det var jo i første rekke de
nyhetene og de opplysningene som kom gjennom presse, kringkasting og
litteratur. No er det et gammelt ord som sier at gammel vane er vond å vende, og
det norske folket er i så lang tid blitt behandlet med opplysning i den «rette
lære» at store deler av folket simpelthen ikke vil bruke sin sunne fornuft og
62
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
