Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
norske sjøfolk mistet livet ved krigshandlinger. Hendelsene under krigen i
dag må vi se som en direkte fortsettelse av den norske handelsflåtes deltagelse
på britisk side i verdenskrigen 1914—18. Igjen har England tvunget den
norske flåte til å seile for seg, og ved en smart propaganda endog fått det
norske folk til å kjempe og blø for de engelske interesser også på landjorden.
Denne propaganda, som har vært drevet med alle midler i årtier,
hoved-sakelig ved hjelp av pressen, var et middel for å nå ganske bestemte politiske
mål. Ved å spre passende nyheter og ved å underslå andre, skulde det norske
folk bringes til å få den oppfatning som England ønsket, nemlig at det britiske
folk hadde høye moralbegreper og edle mål, og at tyskernes egenskaper og
metoder var dårlige og barbariske.
Den danske prins Carl som engelsk agent i Norge.
Etter oppløsningen av den norsk-svenske union i 1905, ble den britiske
påvirkning av den norske folkemening og politikk særlig sterk. Det gjaldt
no å fange Norge inn i det britiske nett etterat Norge var blitt fritt
etter flere århundrers fremmedherredømme. Straks etter unionsoppløsningen
i 1905 sendte den engelske konge, Edvard den 7. en særlig agent til
København med det oppdrag å arbeide for at svigersønnen til den britiske konge,
den danske prins Carl, skulde bli konge i Norge. Denne agent ble i
København inntil denne sak var blitt løst på en måte som var tilfredsstillende for
England.
Det er også meget interessant å legge merke til hvordan det ble øvd press
på Sverige for å hindre den ånnen kandidatur, nemlig en svensk prins. En
norsk kammerherre som var en personlig venn av den svenske konge, som
inntil 1905 også var norsk konge, reiste i 1905 gjennom Sverige til Finnland.
Etter oppdrag av de norske ministre Michelsen og Hagerup hadde han talt
med kong Oscar om den svenske prins Carls kandidatur. Kong Oscar var
meget stemt for dette, men avgav like etter en offentlig erklæring, hvori han
framholdt den motsatte oppfatning, dog med det forbehold at den svenske
riksdag måtte avgjøre dette spørsmål. Professor Herman Harris Aall har
nylig meddelt meg at han den gang spurte kammerherren hvorfor kong Oscar
hadde stilt seg så avvisende overfor det norske forslag, som jo måtte være både
i hans egen og i Sveriges interesse. Kammerherren svarte at kongen meget
gjerne hadde sett en slik løsning, men at han var tvunget til å avgi en erklæring
om det motsatte. Grunnen til dette var at han hadde kjennskap til at kong
Edvards agent var i København. Uten tvil har man også fra engelsk side
latt falle noen hentydninger i Stockholm om hvilken ordning England ønsket.
Til all overflod og for å gi det engelske ønske et tilstrekkelig ettertrykk,
79
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>