Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sendte England også en flåte, såkalte «Nelsonske diplomater», til Kattegat,
hvor de holdt manøver foran Goteborg.
Den britiske presse grep også energisk inn i den politiske kamp om
statsformen i Norge og kandidaturen til den engelske konges svigersønn.
Allerede to dager etter unionsoppløsningen den 7. juni 1905 skriver
Londonbladet «Daily Mail» at man «i løpet av kommende uke etter sikkert forlydende
ventet en deputasjon fra Norge, som skulde tilby tronen til prins Carl av
Danmark», altså den britiske konges svigersønn. (S. C. Hammer «Det
merkelige år», side 254.)
Da den danske prins Carls kandidatur igjen syntes å være dødd bort i
den offentlige mening, dukket den igjen opp i den britiske presse. Den 11.
juli 1905 meddelte således «Standard», angivelig etter en melding fra
Kristiania, «at den norske trone no vil bli tilbudt prins Carl av Danmark —»
S. C. Hammer «Det merkelige år».
I England fryktet man framfor alt den folkeavstemning som var
foreslått av visse kretser i Norge skulde vise seg å bli farlig for den
engelskvenn-lige prins’ kandidatur. «Den uansvarlige agitasjon av teoretiske idealister og
ærgjerrige politikere (til fordel for folkeavstemning) har ingen tilslutning
her,» kan den «demokratiske» avis «The Times» fortelle i et telegram fra
Kristiania den 3. oktober. I midten av samme måned kommer «The Times» igjen
tilbake til det samme spørsmålet. Avisen hevder at den gruppe som holder på
folkeavstemning bare er «en ubetydelig minoritet, som ved sin pågående
agitasjon muligens har villedet den utenlandske opinion —». Det kommer her tydelig
til uttrykk at England ikke ønsker noen som helst vanskeligheter for den
britiske tronpretendent, og da den offisielle meddelelse om at den norske
regjering likevel aktet å foreslå folkeavstemning forelå, kom dette derfor, som
«The Times» uttrykker det, «om ikke nettopp uventet, så dog atskillig
forstyrrende». (S. C. Hammer «Det merkelige år», side 282).
Det skulde da også snart vise seg hvordan denne engelskvennlige prins
Carl, som seinere som konge av Norge utstyrte seg med det gamle norske
kongenavn Håkon, førte den norske politikk inn i britiske baner.
Hva minister Gunther kunde fortelle
om prins Carls stilling til Norges nøytralitet.
I 1906 forsøkte den norske regjering å få stormaktene — Tyskland,
England, Russland og Frankrike — til å garantere Norges integritet og nøytralitet.
Tyskland, Russland og Frankrike erklærte seg straks villig, mens England
avslo å garantere nøytraliteteten. Disse forhandlinger strakte seg over nesten
to år. Den daværende svenske gesandt i Norge, Günther, har i sine erindringer,
som utkom for noen år siden, meddelt at den norske konge i en fortrolig sam-
80
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
