Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tale har fortalt liam om årsakene til at England ikke vilde garantere Norges
nøytralitet. (Ernst Günther «Minnen», side 105.)
England fryktet at en slik garanti vilde komme til å føre til en
tilnærmelse mellom Tyskland og Russiand. En krig mellom England og
Tyskland var etter alt å dømme å forutse, uttalte den daværende norske konge
Kåkon. Derunder vilde med all sannsynlighet den ene eller den ånnen makt,
høyst sannsynlig England, komme til å «sette seg fast i en eller ånnen norsk
havn». Trass i dette var England beredt til å garantere Norges integritet.
Den norske statsminister Løvland og de norske jurister var av den oppfatning,
fortalte kongen, at England ved å garantere integriteten utelukket den
mulighet å kunne besette en norsk havn. Men kongen var av den mening at dette
vilde England så likevel komme til å gjøre, «og traktaten skulde beskytte
mot at England skulde bli sittende i den okkuperte havnen etterat krigen
var slutt, og dette var en stor fordel». Etter Günthers framstilling
uttalte kong Håkon seg derimot ikke om hvilken innflytelse en slik utvikling
vilde få for forholdet mellom Norge og Tyskland. Man måtte anta at
Russiand vilde støtte Tyskland i kampen mot England dersom alle disse makter,
altså også England, hadde garantert Norges nøytralitet, og så England seinere
hadde brutt den.
Disse avsløringer, som gir et interessant innblik i hvordan de engelske
interesser dikterte kongens politikk, viser også at England allerede i 1906
hadde til hensikt å krenke Norges nøytralitet i tilfelle av at det kom til en
konflikt med Tyskland. Sett under denne synsvinkel var det klart at England
var interessert i at Norge ikke satte seg til motverge ved en slik
nøytralitetskrenkelse, og at England helst så at Norge grep inn i konflikten på
Englands side.
De avhogde barnehender fra Belgisk Kongo.
En intens britisk propaganda ble så satt i gang på alle områder i Norge
for å forberede folkemeningen på en slik eventualitet. Under verdenskrigen
1914—18 ble ikke engang de tarveligste midler skydd for å påvirke
folkemeningen i Norge til Englands fordel. Som alltid foregikk dette hovedsakelig
ved å spre løgn og tendensiøse meldinger i pressen.
Trass i at disse løgnmeldinger ligger noen år tilbake, synes jeg det
er riktig å komme tilbake til dem i dag, da de har vært av avgjørende
betydning for den innstilling som det norske folk hadde til den nuværende
konflikt mellom Tyskland og England. Det dreier seg her for det meste om de
kjente redselsmeldinger om angivelige barbariske og grusomme handlinger
som skal ha vært forøvd av tyskerne, framfor alt i Belgia og under sjøkrigen.
Den britiske presse og det britiske pressebyrå brakte under hele krigen
6
81
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
