Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Store mengder av tørrfisk ble av nord-norske skippere ført sørover, særlig
til Bergen, hvorfra den ble eksportert av de tyske kjøpmenn.
Det har ofte vært snakket om det uheldige i at utenrikshandelen på denne
måten kom på fremmede hender, men «i Nord-Norge må det aldri glemmes,»
skriver Axel Coldevin i sin «Bodø By’s historie», «at det var hanseatene som
for første gang skaffet vår fisk et stabilt marked, noe der ikke kunde være
tale om sålenge eksporten var basert på rent tilfeldige handelsferder.
Lofotfisket ble en storbedrift, som forutsatte et helt europeisk marked.
Avsetningen vokste og skapte eksistensmuligheter for en øket befolkning ute på kysten.
Derfor kunde nordmennene fra begynnelsen av 1300-tallet slå seg ned langs
Finnmarkskysten, hvor der før hadde vært liten eller ingen fast norsk
bebyggelse.»
Handelen med hanseatene brakte også med seg en gjensidig
kulturutveksling mellom de to land. Det rike og praktfulle middelalderske kirkeutstyr
i de nord-norske kirker vitner om dette. Og det var da særlig Lübecks
kunsthåndverk som her kom i forgrunnen. På denne tiden var Vågan i Lofoten et
viktig handelssted. Det var et av landets få kjøpsteder. Således nevnes Vågan
sammen med Bergen og Trondheim i en gammel forordning fra 1385, gitt av
dronning Margrethe og Håkon Magnussons sønn, kong Olav.
At Vågan på denne tid spilte en stor rolle går ög fram av at det et sted
endog nevnes en særskilt mynt som kaltes «Vågesølv». Vågan hadde også en
gammel kirke som ble bygd i 1714. Da den seinere ble for liten, ble den i
1788 flyttet til Værøy, hvor den no står. Framleis kan en vel si, at sentret
for det store Lofot-fisket ligger i Vågan (Svolvær), som under dette fisket
har et yrende liv som man ikke ser maken til noe annet sted.
Omlegging av produksjonen.
Omleggingen fra tørrfisk- til klippfiskproduksjon førte til store
vanskeligheter for Nord-Norges befolkning. Klippfisken fra andre produksjonssteder
trykket prisene på tørrfisken, og da samtidig kornprisene gikk opp, ble det
vanskelige forhold for mange i Nord-Norge.
En liknende omlegging finner sted i dag, idet de gamle
konserveringsmetoder, framstilling av klippfisk og tørrfisk, etter hvert blir erstattet med
moderne kjølemetoder, som skaffer fisken fram til konsumentene i form av fin
frossen fiskefilet. Disse nye metoder betinger en høyere pris på den ferdige
vare, som jo er av langt bedre kvalitet. Dette betinger igjen en større
første-håndspris til fiskerne. Fiskerne har da heller aldri fått sin fisk så godt betalt
som nettopp no.
Framstillingen av frossen fiskefilet, fiskehermetikk og andre foredlede
fiskeprodukter betinger ganske anneriedes store industrianlegg i selve lands-
91
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
