Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
delen enn tørrfisk- og klippfiskproduksjonen. Dette lxar igjen til følge at
en forholdsvis større del av utbyttet ved fiskeeksporten blir værende i selve
landsdelen, noe som vil bli av den -største betydning for Nord-Norges
økonomiske og kulturelle vekst.
Fiske og fangst.
Fiske og fangst har vært, og vil framleis i vesentlig grad komme til å være
knyttet til Hålogaland. I årene 1939 og 1940 blev 42 % av hele fangsten fisket
opp i Nord-Norge, og utgjorde ikke fullt 50 % av den samlede verdi. Da
størstedelen av vår fiskefangst eksporteres til utlandet, er Nord-Norges
innsats på dette felt av avgjørende betydning for vår utenrikshandel, og vil bli
det i økt grad etter hvert som utviklingen i retning av større foredling av
fisken vinner fram. Statens Forsøks- og Lærebruk for fiskeribedriften i Vardø
driver opplæring i tilbereding og pakking av fisk, og det vil utvilsomt bli
nødvendig å utvide denne læreanstalt og å anlegge nye.
Også i vår handelspolitikk vil det nye Norge gå andre veger enn det gamle
styre. Partipolitikerne hverken vilde eller kunde sikre våre fiskere og
fangstfolk retten til deres egne fiskebanker og fangstfelter.
Våre maktesløse partipolitikere og TSord-lSorge.
«Vi hverken vil eller kan gjenreise eneretten for disse fattige fiskerne
til bankene langt ute i havet,» sa vår tidligere såkalte arbeidervennlige
utenriksminister Koht, «men inne ved land må vi søke å la dem få være i fred med
yrket sitt, vi må trygge dem såpass sjøhelte at de kan leve noenlunde
menneskelig.»
«Noenlunde menneskelig» var det Nord-Norges folk skulde få lov til å
leve, men de måtte altså holde seg «inne ved land». Hvor langt fra land de
skulde få lov til å gå, ble heller ikke sagt, men svært langt var det ikke, for
like utenfor kysten ble nordmennene av utenriksminister Eden truet med
krigsskip hvis de ikke lot de britiske trålerne få fiske i fred på de norske
fiskernes egne banker.
Når det gjaldt nordmennenes gamle fangstfelter på Grønland og Svalbard
var interessen hos våre styremakter like liten. Men den ble betraktelig større
da det gjaldt å gripe inn overfor det fascistiske Italia. Forat de norske politikere
kunde sole seg sammen med de andre «store» i Genf, ble de norske fiskerne
tvunget til å boikotte sine egne handelsforbindelser og ødelegge det gamle
opparbeidede fiskemarked i Italia. På dette feltet vil det nye Norge føre en
utenrikspolitikk som bygger på samarbeid med Tyskland og de andre européiske
nasjoner, som sikrer varebytte til gagn også for de norske fiskere og fangst-
92
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
