Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
dyrkbar. Den dyrkbare jorda i Nord-Norge kan altså femdobles, mens den i
landet for øvrig bare kan økes med høyst 70 °/o. Når den tid kommer, da dette
areal er lagt under kultur, vil 22 % av landets dyrkede jord komme til å ligge
i Nord-Norge.
En må også søke å finne fram til de særlig hardføre kornsorter og
grønn-sakslag som passer for Nord-Norge, og dette arbeid er i gang ved våre
land-landbruksskoler. Visse grønnsakslag kan naturligvis ikke dyrkes på friland på
grunn av de klimatiske forhold; men her må det anlegges store gartnerier med
drivhus, slik at Nord-Norge også når det gjelder livsviktige, vitaminrike
grønnsaker, kan bli selvhjulpent så langt råd er. Her må en kunne nytte spillkraften
fra de store kraftverk som må anlegges.
Full utnytting av Nord-Norges muligheter.
Vi kommer her inn på en annen viktig del av Nord-Norges utbygging.
Bare en tolvtedel av de veldige vannkraftmengder som finnes i Nordland er
bygd ut. Nøyaktige undersøkelser foreligger ikke; men etter løse overslag
regner en med at det i kraftverk på over 100 hk. kan bygges ut iy2 million.
Det meste av denne kraften ligger også nær sjøen, så det er klart at dette gir de
største muligheter for industrianlegg og for foredling av landsdelens råstoffer
på stedet. Foruten de rike muligheter som landsdelen har i sine viktige
råstoffer: fisk, malm og jordbruksprodukter, er det i Nord-Norge, og særlig i
Nordland fylke, de største muligheter for utvikling av saueavlen. Saueholdet
i Norge var i 1865 om lag dobbelt så stort som i 1939, og når en tenker på
befolkningstilveksten siden 1865, blir dette forhold enda mer iøynefallende.
I 1939 var saueholdet i Hålogaland 334 000 sau mot 1,7 millioner i hele
Norge. Beiteforholdene for sau er i de indre bygder i Nord-Norge stort sett
de samme som i det midtre og austre Sør-Norge. Utviklingen av saueavlen i
Nord-Norge er og i full gang. I de siste 10 år er saueholdet økt med 36 %,
mens økingen for landet for øvrig bare var 10 °/o. Så vi ser at utviklingen, når
det gjelder Nord-Norge, går i den riktige retning.
Når jordas muligheter blir nyttet ut i en større grad enn før, vil dette
gjøre sitt til at landsdelen blir økonomisk mer uavhengig. Svingninger i
fiskefangstens størrelse og i prisene vil ikke komme til å virke så sterkt.
Det kulturelle område.
Det nye nasjonale Norge ser heller ikke så ensidig økonomisk på alle
problemer som det liberalistiske demokrati. For oss er det arbeidet og
produksjonen som teller. Nord-Norge gir et ganske vesentlig bidrag til vår
folkehusholdning, og de som bygger og bor i nord, må ha samme rett
økonomisk, sosialt og kulturelt som i Sør-Norge.
94
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
