Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
reise vår frihet, og så langt som gjørlig bøte på de katastrofale følger av det
tidligere styres skjebnesvangre og til dels beint fram forbryterske politikk.
Det kan heller ikke ha vært ukjent for kirken og dens biskoper, at vi
hele tiden også har kjempet mot den moralske og åndelige utglidning og
forsumping i folket, og at vi på vårt program har hatt, og framleis har, en post
som sier at «Familien og heimen vernes», og en annen som lyder:
«Kristendommens grunnverdier vernes».
Gjennomføringen av vårt program skulde også i langt høyere grad bety
en ordning som er i overensstemmelse med den kristne moral enn den
partipolitiske, liberalkapitalistiske ståt, for ikke å snakke om den marxistiske
bolsjevisme, som har kampen mot Gud og all religion på sitt program. Nasjonal
Samling har da heller aldri, atterat vi overtok makten, foretatt noe overgrep
mot kristendommen, kirken eller dens tjenere. Tvert om har kirkeministeren
samvittighetsfullt forvaltet kirkens anliggender etter rikets lov og rett, og
endog økt religionsundervisningen i skolen og skaffet bevilgning til økt geistlig
betjening.
En klikk innen kirken, med noen av biskopene i spissen, har derimot
sett det som sin oppgave å bekjempe oss, både i vår tidligere kamp for å redde
landet fra katastrofen, og seinere i vårt arbeid for å gjenreise vårt folks frihet,
og skape muligheter for dets fortsatte nasjonale liv.
Enhver som har bevart evnen til å tenke, må no kunne se at kampen i
dag mer og mer tydelig er blitt en kamp på liv og død mellom den nordiske
kultur og den européiske sivilisasjon på den ene side, og den gudløse
bolsjevisme og dens hjelpere, de britiske og amerikanske demokratier på den annen
side. I denne skjebnekamp har biskopene og store deler av kirken, bevisst
eller ubevisst, stilt seg på bolsjevismens side. At dette for enkelte av dem
kanskje ikke har vært klart, gjør ikke på noen måte saken bedre, for en må
ha lov til å vente at menn i så høye embeter har evnen til å bedømme
forholdene og handle deretter.
På samme måten som på kong Sverres tid, for 740 år siden, setter
biskopene seg opp mot staten, og forlanger å bestemme over statens lover. På samme
måten som den gang prøver de gjennom den åndelige makt de har over folket
å forføre det til opprør mot statens styre. Det samme som kong Sverre den
gang sier i sin forsvarstale mot bispene kunde med full rett sis i dag, at «dei
med fals og svik talar slikt som berre tener til å skapa uro hjå den ålmenne
mannen. Det er greit å sjå at no vil dei vera både bispar og kongar! — ertdå
så mange utsegner som talar imot den framgangsmåten dei nyttar.–
Men bispane er sette til å forkynne trua og kristendommen, og anten dei
no talar i kyrkje eller på ting, så vil dei at folk skal gjera alt det dei krev aV
dei, og seier det er urett og i strid med kristendommen om ikkje alt blir gjort
etter som dei tel føre.»
119
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
