Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den norske kirke kjenner ingen slik myndighet. Ordinasjonen i den
lutherske kirke er ikke noe sakrament, som gir biskopene noen guddommelig
fullmakt. Også denne argumentasjon er katolsk. Når en biskop er avskjediget
fra sitt embete med forbud mot å bære embetsdrakt, da kan han, etter norsk
kirkerett, heller ikke utføre noen av embetets funksjoner.
Og ser en på den måte bispeutnevnelsene her i landet har foregått, så blir
en slik argumentasjon likefram blasfemisk. Utnevnelsen av en av de
avskjedigede biskoper, Fleischer i Bjørgvin, var således rent politisk. Ved avstemningen
til dette bispevalg fikk Skagestad 261 stemmer, hvorav 119 som nr. 1,
sokneprest Indrebø 253 stemmer, hvorav 132 som nr. 1. Berge, Wergeland og
Marstrander fikk henholdsvis 183, 166 og 114 stemmer. Fleischer som ble ansatt
i stillingen, hadde fått 33 stemmer, hvorav ingen som nr. 1.
Av geiistligheten fikk han ingen stemmer som nr. 1, seks stemmer som
nr. 2, av menighetsrådene ingen stemmer som nr. 1 og heller ingen stemmer
som nr. 2.
Ingen av rikets øvrige biskoper stemte på Fleischer, hverken som nr. 1
eller nr. 2, mens en av biskopene stemte på ham som nr. 3. Trass i dette
innstilte Kirkedepartementet, av rent politiske grunner, Fleischer til embetet,
idet departementet etter en lang og temmelig tvilsom prosedyre kommer til
det resultat at sokneprest Fleischer «i særlig grad antas å være i besiddelse av
de egenskaper, som der under berettiget hensyntagen til alle sider bør fordres
hos biskopen i Bjørgvin bispedømme, og som etter departementets mening er
overensstemmende med det som kreves, hva også den foretatte avstemning
viser(!) og de i det hele tatt foreliggende uttalelser.
Det forholdsvis ringe antall stemmer, som er fait på ham, skyldes
antagelig tilfeldige omstendigheter, men hans utnevnelse vil etter departementets
mening i virkeligheten være overensstemmende med de retningslinjer, som
avstemningen m. v. gir uttrykk for» (!)
Er det ikke blasfemisk å ville påstå, at en slik, etter usaklige og rent
politiske hensyn, utnevnt biskop, skulde være i besittelse av en særlig hellighet
framfor andre norske geistlige eller andre borgere, og at han skulde ha noen
slags høyere rett til, etter å ha nedlagt eitt embete, fortsatt å utøve noen del av
sin embetsgjerning «med Gud og med rette».
Hvilken herre disse biskopene tjener går klart fram av den såkalte norske
kringkasting fra London, som i høye toner roser biskopenes kamp mot det
lovlige norske styre, og kan meddele oss at den norske kirke under biskop
Berggravs førerskap har avslørt «forbrytelsene».
De norske biskoper har brukt kirken til et politisk maktinstrument i
hendene på de krefter som kjemper mot virkeliggjørelsen av Norges frihet og
selvstendighet. De har ikke bare skadet det norske frigjøringsverk, men i første
rekke også kirken som de har trukket inn i den politiske kamp.
121
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
