Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
dringer i vegen. Men det er andre ting som kan nevnes. Vi arbeider bl. a.
med å gjøre Norge mer kjent for den alminnelige mann gjennom de
kulturfilmene vi no tar opp og kjører som forfilmer på kinoene. Vi har ferdig to
filmer fra Nord-Norge og to fra Telemark. For øyeblikket lages det en film fra
Bergen og det vil bli tatt opp flere filmer fra andre kanter. — Vi vil også gjerne
oppmuntre til innspilling av flere norske helaftensfilmer, fortrinsvis slike som
behandler de problemene som beskjeftiger folket. Det er vårt mål å gjøre
kulturen tilgjengelig for den alminnelige mann.
VÅR NASJONALE KULTUR
SOM GRUNNLAGET FOR NORGES NYREISING
Utdrag av tale på Glomdalsmuseet 13. juni 1942.
Når en går gjennom Glomdalsmuseet og ser på de gamle stuene, så
ten-ker en også på de mennesker som har levd her, de som har skapt disse
kulturverdier. Ser en litt lenger, vil en forstå at det norske alitid må bygge sitt liv
på sin egen kultur. Særlig i omskiftningstider som no, en skjebnetid for det
norske folket, for Europa, ja, for hele verden. Den verden som kommer ut
av dette Ragnarökk vil se anneriedes ut enn den som gikk under. Alt det som
ytes av offer i dag er ikke forgjeves. For ethvert folk, og særlig for det norske,
er det nødvendig å prøve å finne seg til rette i det nye som kommer.
Dette museum her er ikke i første rekke en raritetssamling som viser
hvor mye merkelig forfedrene hadde. Dette museum viser oss et stykke av
våre forfedres kultur, i det som her er, har de lagt ned noe av sin sjel. Det er
ikke meningen at vi i dag skal bygge slike stuer, sitte på slike stoler, eller ligge
i slike korte senger. Men vi skal lære av det og se hva som er det typisk
norske og nasjonale, vi skal merke oss den nasjonale tanke som er lagt i det. Det
er syndet mye her i landet på dette felt. Det skyldes i første rekke, tror jeg,
at en typisk norsk følelse var forsvunnet, nemlig følelsen for ætten, slekten og
ættearven, og forfaller denne følelsen så forfaller folket. Vi kan tenke på en
ting som at en gutt fikk navnet til bestefaren sin, det var en gammel tro at
tanken gikk igjen. Og er det ikke slik? Likner vi ikke mor og far og bestefar?
Vi går og snakker på samme måte, har samme håndlaget. Og det er ikke bare
det ytre som likner, men også ånden, de evner og anlegg vi har fått i arv.
Tusener av arveanlegg er samlet i en ætt. Ætten i dag er ikke annet enn resultatet
av dem som har levd før, både åndelig og i det ytre. I oss lever de gamle
nordmenns sjel videre, folkets evige liv. Det er på dette gode gamle norske vi
må bygge videre, da vil vårt folk gå en stor tid i møte.
133
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
