Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FELLESSKAPSFØLELSEN
Utdrag av tale i Hammerfest 7. juli 1942.
Et godt samarbeid mellom Nord-Norge og Sør-Norge er av den aller
største betydning. Vi må komme bort fra det gamle snevre patriotiske synet, vi
skal bli et folk. Derfor må vi sørfra settes inn i stillinger her i Nord-Norge,
og omvendt. Enten man bor i Nord-Norge eller i Sør-Norge så er vi alle
nordmenn. Og ved en slik utveksling av folk fra nord til sør og fra sør til nord,
vil det norske folket litt etter litt vokse seg sammen.
Jeg har mange ganger sagt at et rike ikke kan styres fra et skrivebord.
Derfor er jeg også selv så meget ute på reiser for å sette meg inn i forholdene,
hva mitt eget arbeid angår. Derfor er jeg også no i Nord-Norge, for ytterligere
å sette meg personlig inn i forholdene, slik at jeg ved selvsyn og ved personlige
konferanser med de utøvende myndigheter på de respektive steder kan høste
erfaringer for mitt videre arbeid i kampen for vårt lands frihet og
selvstendighet.
DET RAKNER I KLIKKEN I LONDON
Utdrag av tale i Tromsø 8. juli 1942.
De som er skyld i den situasjon landet vårt er kommet opp i, de sitter
der borte i London i dag. «Utenriksminister» Lie skrev nylig i en stor
London-avis at England aldri har sviktet oss og at England aldri har vært sterkere enn
no. Det er rart at han kan vri seg til å skrive slikt. Han skrev videre at den
største garanti for Norges frihet var traktaten som var sluttet mellom
Churchill og Stalin, denne traktaten som sier at Sovjet-Samveldet skal få
støttepunkter i Norge og Danmark. De baltiske landene vet hva slike støttepunkter
betyr, nemlig utslettelse av den nasjonale egenart. Men klikken i London
rakner for hver dag. Den første som gikk var Koht — han er historiker og
forstod hvor det bar hen. Den neste var oberst Ljungberg -— han var
forsvarsminister og visste hvor elendig tingene stod. Den tredje som gikk var sjefen for
troppene, general Fleischer, og som fjerdemann sjefen for marinen, admiral
Diesen. Hvorfor tror dere disse gikk, og bare lot tullingene bli igjen? Det
norske folket får lese skriften på veggen. I motsetning til alt tøyset i London,
går nemlig de tyske troppene seierrikt fram på alle fronter. Den nye tid seirer
over den gamle!
UTENFOR — ELLER INNENFOR
Utdrag av tale i Narvik 10. juli 1942.
Når vi ser på framgangen for NS så har den vært stor. Samtlige landets
fylkesmenn tilhører i dag partiet, likeledes 90 prosent av ordførerne og over
134
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
