Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
med den kapitalistiske liberalisme, framfor alt i U.S.A — tankene og
metodene til teknokratiet. Hvor det fører hen viser like mye U.S.A. som den
bolsjevikiske Sovjetunion, når en tror å kunne fremme menneskene og bidra
til deres lykke ved en overdreven betoning av en tilsynelatende eneste
saliggjørende teknikk. Ansvarsløs utbytning av enkeltmennesket, utslettelsen av
all personlighetsverd og ødeleggelsen av menneskeverden er følgene av en
oppfatning som utelukkende betrakter mennesket som arbeidskraft i en
voldsom teknisk prosess.
Denne ufruktbare oppfatning, som truer ethvert menneskelig initiativ og
alle de sterkeste krefter i hvert menneskes personlighet, skyldes den
mekanistiske tenkning som framfor alt har framkalt den feiltagelsen at alle
mennesker tilsynelatende er fullstendig like. Det er en tanke som er blitt
fullstendig motbevist av den samlede moderne vitenskap og framfor alt av
biologien. I virkeligheten er det ikke frambringelsen av en uendelig masse
like skapninger som er naturens innerste lov, men tvert om mangfoldigheten,
rikdommen på former.
Den samme lov gjelder også for menneskene. Marxismen går mot naturen
med sine teorier, den er rettet mot den guddommelige verdensordning. I
virkeligheten vokser de uendelige kulturrikdommer nettopp fram av
personligheters, rasers og folks mangfoldighet og egenart. Uten å ta hensyn til denne
mangfoldighet er det umulig å utvikle mennesket.
Men i naturen står den nøyere enhet, den organiske samklang av
sammenhørende krefter ved siden av mangfoldigheten. Også det gjelder for
menneskets verden, og framfor alt for kulturverdenen.
Når en i dag taler om den nye ordning i Europa, så må det framfor alt
være åndsmenneskene, vitenskapsmennene og forskerne som gler seg ved
denne tanken. Det er fullstendig uoverskuelig hvilken voldsom og rask
utvikling det samlede kulturarbeid i alle folk i Europa vil ta, når den
fryktelige politiske oppstykkethet på vårt kontinent endelig er overvunnet i
overensstemmelse med den åndelige samhørighet i den europeiske
kulturverden. Indre europeiske kriger må forsvinne for alle tider. Ved siden av
all elendighet som de ellers brakte med seg er kanskje en av de verste ulykker
de skader enhver slik krig tilføyer vår kultur. Og hvilke vitenskapelige
forbindelser mellom forskere og fagmenn blir ikke revet i stykker for lange tider,
ja ofte for alltid, ved disse kriger og ved politiske motsetninger av alle slag
innenfor den europeiske folkefamilie?
Må det ikke være ethvert åndsmenneskes håp og visshet at en i fredstid
må kunne nå fram til de veldigste kulturmål på korteste tid ved enighet, ved
sammenslutning av alle krefter og ved god organisasjon? Hvilke kreftbr kan
Europa etter sine stadige kriger sette inn fullt og helt for en positiv
kultur-oppbygning innenfor en større enhet og i en lang europeisk fred? Og hvilke
148
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
