Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
utviklingsmuligheter byr det seg da ikke av den nye européiske ordning i
framtiden også for de små nasjoner?
De overmåte trange politiske rom som disse små nasjoner må leve og
arbeide i, bremser helt automatisk deres skaperkraft. Gjenklangen i verden
er for liten og de offer som samfunnet må bringe for å fremme og bære videre
et større antall av viktige arbeider, er for store.
Trass i disse uhyre vanskeligheter har det lille Norge gitt Europa
atskillige førende menn innen vitenskapen. En kan bare vise til matematikeren
Abel, psyko-kjemikerne Guldberg og Waage, den store pionér i
kvelstoff-utvinningen av luften, Birkeland, geofysikeren og meteorologen Bjerknes og
framfor alt polarforskerne Amundsen, Nansen og Sverdrup. I deres verk
avspeiler det seg et avgjørende trekk hos nordmannen, det trekk som først
kom til uttrykk i vikingetogene. Det er en feiltagelse å tro at disse dristige
ferder i vår tidligere historie utelukkende var erobringstog i grov betydning
eller til og med røvertokter. Årsaken til dem ligger heller i lengselen etter
større forhold, etter å betvinge og erkjenne verden, det samme som i dag gir seg
nytt uttrykk i vitenskapsmannens dristige forskerarbelid.
Betegnende for denne lysten til å angripe nye områder og trenge inn til
kjernen er også verkene til de norske dikterne. Som tidligere Ibsen, så har
i den nyere tid Olav Duun i sine verker tatt opp de virkelighetsnære problemer
i samfunnsordningen og kjempet for å løse dem, og Hamsun har viet seg den
psykologiske betydning av vanskelige menneskelige personligheter.
Men alt dette arbeid og virke støter på grunn av Norges snevre
folke-grenser på de største vanskeligheter i et Europa som er splittet og oppdelt
av stive fiendtlige grenser.
Situasjonen av i morgen vil arte seg ganske annerledes. Ved intimt
samarbeid mellom alle nasjoner vil spranget fra den egne, selvstendige kultur
over i det européiske kulturelle samarbeid bli gjort vesentlig lettere for hvert
av disse folk.
Og derfor setter Vidkun Quisling alt inn på å vekke de selvstendige norske
kulturkrefter i vissheten om at det vil bys dem de største muligheter for
utvikling innenfor det store européiske kulturelle samarbeid.
Derfor baner den politiske kamp i dag vegen for en ny nasjonal
kulturblomstring.
MINISTER LUNDES SISTE TALE
Utdrag av talen i Ålesund 25. oktober 1942.
Den tiden vi no gjennomlever må enhver av oss ta standpunkt til. Det
gjelder å ha viljen og evnen til å se dagens begivenheter i historisk perspektiv.
Vi må være klar over at hele verden i dag er inne i et tidsskifte. Det gamle
149
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
