Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
er for evig forbi — det innrømmer selv London no. Selv der borte i
demokratiets høgborg har de fått øynene opp for at den demokratiske tidsalder
ebber ut. Demokratiet bygger ikke på folkefellesskapets idé — det var
egoismens tidsalder. No feier nasjonalsosialismen, fellesskapets livssystem, som
et forløsende vårvær over verden. Verden er jo alltid på marsj framover, og
det er naturlig at et samfunnssystem som passet i 1814, må avløses av et nytt.
Det var mange uheldige utvekster på det gamle samfunnssystem her
heime. Partiene varetok utelukkende sine egne interesser, og de lå ofte i
bitter innbyrdes strid, og hindret derved at tiltak til hele landets og folkets
beste ble fremmet. Det landet trengte var et forum hvor folkets interesser var
behørig representert. Vi i Nasjonal Samling kjempet da også for å få
gjennomført dette, et Riksting med Kulturting og Næringsting, men fant ikke gehør
noen sted. Og folket vårt fortsatte sin veg mot undergangen. Statsskipet drev
omkring som en kasteball. Forsvarsviljen ble knekket, forfallet åt seg inn
overalt i folkesjelen. Vi merket i litteraturen, malerkunsten og musikken hvordan
unordiske åndsretninger, fremmede for norsk lynne og mentalitet, bredte seg
og fortrengte bondekulturen. Forsvaret er et kapitel for seg. Vi fikk bl. a.
en forsvarsminister hvis mål var å gjøre hæren ubrukelig. Denne mann ble
forresten seinere skiftet ut med militærnekteren, herr Torp. Forfallet gikk
enda dypere. Rundt i landet reiste jødiske seksualprofeter som underviste
ungdommen i umoral. Arbeidsløsheten var blitt et permanent onde og ble
også sett på som en helt nødvendig ting. Enda landet vårt er et av de rikeste
i verden og byr oss så uendelig mange arbeidsoppgaver, gikk titusener av den
beste og stauteste ungdommen vår og led år etter år på grunn av mangel
på arbeid.
Hvem hadde egentlig skylden for disse tilstander? Jo, det var jødene og
frimurerne det, som stod bak og trakk i trådene. De eide bankene og
finansinstituttene, de eide de store avisene og telegrambyråene og kunde gjennom
disse øve sin veldige innflytelse på folkeopinionen.
Da forfallet var størst stod det fram en mann i det norske folket. I
mange år hadde han sett det som sin viktigste oppgave å hjelpe mennesker i
nød. I Russland hadde han med egne øyne sett hvilken forbrytelse marxismen
og bolsjevismen var mot den européiske kultur, ja mot hele menneskeheten.
Han innså også at det gamle samfunnssystemet ikke var i stand til å demme
opp for marxismen. Tvert imot. Det var liberalismen selv som hadde skapt
all den urettferdighet i samfunnet som dannet grunnlaget for marxistenes
agitasjon. Vidkun Quisling hevdet at vi måtte skape en ny byggende politikk,
en sann sosialisme. Denne politikken må bygge på det nasjonale i folket vårt.
Den må gå tilbake til røttene i den nordiske kulturen. Bare en slik politikk
vil være. i stand til å skape et nytt solidarisk samfunn, rettferd og fred.
Quisling har hittil vist at han har forstått sin tid og har hatt rett i alt
150
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
