- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XV. Romsdals Amt. Første del (1911) /
783

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FISKERIER.

783

med en klep og river angelen løs, en eller to mand hiver i
spillet, en mand kveiler linen op, resten af mandskabet sidder
omkring paa dækket og agner linen efterhvert, som den kommer
ind, hvorved stubben altid er klar til at sættes igjen, naar den
sidste ile er inde. Især ud paa sommeren, naar dagene bliver
meget lange, er dette fiske meget travelt og anstrengende.

Om sommeren under langefisket bliver fisken for det meste
kun kastet ned i rummet; is bruges lidet. For at blive hurtig
kvit fisken paa dækket er en del dampere forsynet med jernlaag
i dækket, hvorigjennem fisken kastes i fiskerummet.

Under kveitefisket om høsten benyttes den tykkeste line og
svære kveiteangler og tyk forsyn. Som agn til de smaa angler
bruges fersk sild eller blæksprut, spækagn til brosme og
blaa-lange, som kveiteagn almindelig en halv brosme. Agnsilden maa
helst være ganske fersk, og lægges i låve firkantede zinkkasser,
der atter lægges i en iskasse eller isrum og lidt salt; denne sild
kan holde sig brugelig i 8—10 dage om sommeren. Almindelig
varer turen en uge.

Dæksbaadene paa Søndmør driver som merlinefiske ude paa
Storeggen almindeligst fra Sørmandsneset og sydvestover mod
Aktivneset i brattingen paa 150—250 favne, men mest paa
90—100 favne langs vestkanten af banken.

Mandskabet bestaar af 5—6 mand, og der bruges to doryer.
Linen er af tjæret hamp med lVä—2 favne mellem hver krog,
0.6 til 0.8 m. fortom. Den sættes fra doryerne tvers paa
strømmen. Stubberne er paa 400—800 angler, og hver dory bruger
almindelig to stubber i døgnet. De ligger ude 4 dage i ugen og
kommer tillands lørdag. Fartøiet eies som oftest af en eller flere
af besætningen og fangsten deles almindeligst saaledes, at
fartøiet faar 2—2’/ä lot og mandskabet hver en lot.

Motordæksbaadene fisker med samme antal folk og paa samme
maade som skøiterne, men de har den fordel, at de i kuling
kan sætte og trække linerne fra fartøiet, ligesom en dampbaad.

Udbyttet deles her saaledes, at udgifterne til olje og agn
betales først af fangsten, derefter faar skibet 2 lotter, motoren 1
lot og mandskabet hver sin lot. Disse gjør ogsaa kun ugesturer.

Saavel skoiter som motorbaade er nu altid beseilere, det vil
sige, at de stadig er under seil, de ligger ikke som før, for anker
paa banken i længere tid, baade i storm og godt veir.

Fiskepladsene fra Aktivneset til Storneset var helt til 1898
bankfiskets udelukkende fangstfelt. I 1898 seilede aalesuuderne
over mundingen af den norske rende og begyndte fiske paa den
nordligste del at’ Nordsjøbankens heldning mod renden.

Allerede fra slutten af 80-aarene havde svenskerne drevet
fiske her paa fiskepladsene Haklane, Borrane og Tampen. Tam-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:45:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/15-1/0805.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free