- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XVI. Søndre Trondhjems Amt. Anden del (1898) /
359

(1885-1921) [MARC] [MARC] Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

BØRSESKOGN HERRED.

359

Potetavl er almindelig og ligeledes dyrkes meget kaal.
Areal af ager og eng er angivet for Børsen og Børseskogn
under et, II. pag. 349.

Gjennemsnitlig avl pr. maal å 10 ar var i femaaret

1891—95:

Byg.....3.00 hl.

Havre .... 6.oo „

Erter .... ’2.oo „

Poteter .... 35.oo „

Hø..........550.oo kg.

Fædriften. Havnegangene er i almindelighed ikke store
eller meget gode; fædriften er dog af vigtighed.

Sæterbruget indskrænkes i nogen grad, eftersom de vigtigste
enge dyrkes bedre. Slaatter findes tildels paa myrene.

I januar 1891 var der i herredet:

Heste......228

Storfæ......1390

Faar......2102

Gjeder......80

Svin......21

Fjærkræ:

Høns......1148

Ænder......12

Sjetnan og Viggen* fællesmeieri, begyndt i 1883, har i 1895
indmaalt 135 581 liter melk. Børsen fællesmeieri begyndte
i 1882 og har i 1895 indmaalt 104 213 liter melk.

Paa fjeldene er mange myrer.

De største er: Gjeitemyren og myren i Langengdalen.

Torven benyttes ikke i herredet, men der er nogenlunde god
tilgang paa torv.

Herredets skog er ikke af synderlig betydning og bestaar
fornemmelig af den staten tilhørende ålmenning. Der er mest
gran, dernæst furu. Af løvskog findes mest birk. Væksterligheden
er for en del god.

Skogen leverer lidt kjøbmandslast og andet stort tømmer.

Salg af brændeved er af megen betydning.

Skogen gaar mærkbart tilbage.

Betydelige dele af herredets skog tilhører udenbygdsboende,
intet tilhører udlændinge.

Der flødedes: I Børsenelven fra Børsen og Børseskogn i
1891: intet, i 1892: 220 tylvter, i 1893: 1100 tylvter, hvoraf 800
tylvter ogsaa flødet i Mora i Børseskogn, i 1894: 40 tylvter, i
1895: intet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:47:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/16-2/0367.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free